Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og SV-leder Audun Lysbakken diskuterte noen av funnene i Arbeidslivsbarometeret. Her er de avbildet sammen etter debatten hos YS på Arendalsuka. Foto: Liv Hilde Hansen

Politikerdebatt om funn i YS Arbeidslivsbarometer

Hvordan utviklet arbeidslivet seg under koronapandemien? Og hva mener politikerne kunne vært gjort annerledes, hvis de kunne skru klokka tilbake?

Tekst og Foto: Liv Hilde Hansen

Tirsdag ble YS Arbeidslivsbarometer for 2021 offentliggjort under et arrangement på Arendalsuka.

– Dette er den trettende årgangen av Arbeidslivsbarometeret, og i år spør vi hva koronapandemien har gjort med arbeidslivet. Hvordan har det gått? På et overordnet nivå har vi et godt arbeidsliv i Norge. Pila peker mot sola, forklarte forsker Mari Holm Ingelsrud, Arbeidsforskningsinsituttet - OsloMet, da hun blant annet la frem disse hovedtrekkene:

  • Nordmenn flest bekymrer seg mindre for å miste jobben nå enn før koronapandemien, men i de mest utsatte bransjene øker bekymringen blant de ansatte.
  • Vi er mindre fornøyd med livet enn før pandemien. Da var de fleste svært fornøyd med livet som helhet, mens flesteparten nå rangerer sin tilfredshet med livet midt på treet.
  • Det er stabil, høy oppslutning om fagforeningene. Samtidig opplever færre tillitsvalgte enn før at de er respektert av ledelsen. Oppslutningen om fagforeningenes rolle i lønnsforhandlingene er størst blant ansatte i offentlig sektor og blant ansatte med inntekt under medianen.
  • Interessen for etter- og videreutdanning synker, samtidig som de fleste sier de behøver mer digital- og yrkesspesifikk kompetanse. Permitterte har oftere enn sysselsatte deltatt på formell utdanning i løpet av det siste året.

YS Arbeidslivsbarometer er en årlig analyse av tilstanden og utviklingen i arbeidslivet, utført av Arbeidsforskningsinstituttet - OsloMet på oppdrag fra YS. Barometeret ble gjennomført første gang i 2009.

Les om andre funn i Arbeidslivsbarometeret for 2021.

Isaksen og Lysbakken i debatt om historien og veien videre

Hvordan har koronapandemien preget arbeidslivet? Hva burde være gjort annerledes? Og i hvilken retning ønsker de å ta arbeidslivet? Disse spørsmålene gikk til arbeidsminister Torbjørn Røe Isaken (H) og SV-leder Audun Lysbakken da de møttes til debatt hos YS, morgenen etter partilederdebatten på NRK.

– Norge har under ett håndtert pandemien bedre enn de aller fleste. Det har vært lett å bli enige med organisasjonene, og vi har brukt de partssammensatte utvalgene veldig aktivt, mente arbeidsministeren.

– De fleste planene har blitt presset frem av Stortinget. Det er derfor det har gått så bra. Små forskjeller og et sterkt fellesskap er viktig. Og det burde vært stilt tydelige krav til dem som har det best, når det gjelder bistand og støtteordninger under koronaen, svarte Lysbakken.

– Ordningene har vært enstemmig vedtatt av Stortinget. Det har blitt innført helt nye ordninger, noe som satte NAV under et ekstremt press. Her har vi ikke sittet med centimetermålet, men først og fremst vært opptatt av å få ute pengene, repliserte Isaksen.

Viste til YS-besøk hos Coca Cola om kompetanse  

Debattleder Øyvind Olufsen (YS) ville vite hvilke tiltak de to politikerne mener er de viktigste for å sikre en god omstilling av arbeidslivet fremover.

– Kompetanse oppfattes som litt «fancy-pancy», men et godt system for kompetanseheving er alfa og omega. Dessuten må vi sikre et reelt trepartssamarbeid, sa Isaksen og forklarte at det betyr at alle organisasjoner på arbeidstakersiden må tas med når beslutninger fattes:

– Man havner lett i situasjoner der noen organisasjoner er likere enn andre, og det er vanskelig hvis vi skal få det reelle trepartssamarbeidet til å fungere over tid. Ingen nevnt selvfølgelig – spesielt.

– Staten må legge føringer knyttet til grønn omstilling. Det tror jeg arbeidslivets parter er med på. Dette er den store endringen det norske samfunnet skal gjennom, der vi skal gå fra en økonomi som til de grader er basert på fossil økonomi, til en verden som ikke vil kjøpe fossil energi. Norske arbeidstakere må settes i stand til å være med på den reisen, og omstille seg i de jobbene de har, påpekte Lysbakken.

– Det er ønskelig at flere tar utdanning, enten det er fagbrev eller høyere utdanning. Vi trenger å gire opp det vi allerede har, og styrke kompetansen, sa Isaksen og viste til besøket hos Coca Cola sammen med YS-lederen noen dager før Arendalsuka.

Drikkevareprodusenten har benyttet koronapandemien til å heve kompetansen blant de ansatte, i samarbeid med de tillitsvalgte i YS-forbundet Negotia.

YS-lederen: - klimarapporten beskriver kraftige omstillinger

– Arbeidslivet er stabilt og godt for mange, sa YS-leder Erik Kollerud da han oppsummerte de viktigste funnene i YS Arbeidslivsbarometer for 2021 i etterkant av politikerdebatten. - Kompetanse er svaret på mye av det vi trenger å gjøre fremover, og det er ikke veldig store forskjeller når vi ser på arbeidslivspolitikken på de to sidene, mente han.

Hva mener YS-lederen er de store utfordringene for norsk arbeidsliv det neste tiåret?

– Klimarapporten som kom fra FN for bare litt siden beskriver hvilke kraftige omstillinger vi er nødt til å ta de neste tiårene for å ta vare på kloden vår. Og vi er midt inne i en teknologisk revolusjon, som utfordrer oss i det daglige. Vi skal gjennom enorme endringer fremover. Hvor godt er vi rustet til å takle dem? Det er det viktigste vi bør diskutere fremover.

Hei, jeg heter Nora. Hva kan jeg hjelpe med?

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.

Powered by eZ Platform - Informasjonskapsler