Koronaviruset: Dette er YS’ forslag for å redde arbeidsplasser

YS foreslår blant annet å samordne ytelser for permittering, sykelønn og omsorgspenger for å avhjelpe den akutte situasjonen vi befinner oss i. Det fremkommer i brevet som gikk fra YS-leder Erik Kollerud til statsministeren søndag kveld. 

Søndag var YS og de andre partene i arbeidslivet innkalt til et møte hos statsminister Erna Solberg. Temaet var den økonomiske situasjonen og et ønske om innspill til tiltak for å sikre næringslivet fremover. Også finansminister Jan Tore Sanner, arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen og næringsminister Iselin Nybø deltok.  

Under møtet la YS blant annet vekt på at det også må settes inn tiltak for å redde den økonomiske situasjonen til arbeidstakerne. YS-leder Erik Kollerud har konkretisert innspillene fra YS ytterligere. Dette ble formidlet i et brev, sendt over til statsministeren søndag kveld. 

YS-lederen sier tre perspektiver er viktig:
Liv og helse kommer først. Økonomiske tiltak som iverksettes nå bør støtte opp om - og ikke ødelegge for - tiltakene som er iverksatt for å forhindre smitte.

Nå i fase 1 er fokuset på direkte berørte bedrifter med akutte betalingsproblemer, men vi må raskt over i en fase 2 hvor vi iverksetter tiltak som holder den generelle etterspørselen og aktiviteten i økonomien oppe.

Byrden ved de økonomiske tiltakene må fordeles på en god måte. Selv om formålet nå i den mest akutte fasen er å hjelpe bedrifter med betalingsproblemer, kan ikke arbeidstakere i utsatte bransjer bære den byrden alene.

Ber regjeringen bruke partssamarbeidet for å drøfte situasjonen løpende
- I tillegg ber vi regjeringen om å benytte partssamarbeid som metode og arena for å drøfte situasjonen løpende. Vi kan bidra til informasjon, mobilisering og dugnadsånd gjennom dette systemet om det blir benyttet på en riktig måte, sier YS-leder Erik Kollerud. 

YS anbefaler at ALPR (arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd) utnyttes som dialogfora i det videre arbeidet, og at det legges opp til regelmessige møter mellom partene. 

- Videre forutsetter vi at forslag og tiltak som har konsekvenser for lønn, rettigheter og arbeidsorganisering for arbeidstakere i både privat og offentlig sektor blir gjennomført i nær dialog med deres organisasjoner, understreker YS-lederen.    

I lys av dette har YS følgende forslag til tiltak:

Tiltak 1: Samordning av ytelsene for permittering, sykelønn og omsorgspenger i akuttfase

Når folk nå av ulike grunner ikke lenger er i stand til å jobbe bør de ulike ytelsene - permittering, omsorgspenger og sykelønn - samordnes. Midlertidig, inntil situasjonen er avklart, bør alle som ikke kan jobbe få ytelser tilsvarende sykelønn og arbeidsgiver bør få forkortet finansieringsansvar også for sykelønn. 

Virkninger
Dersom arbeidsgivers finansieringsansvar under sykmelding er betydelig, kan arbeidsgiver, og ansatte som tar hensyn til arbeidsgivers finansieringsbyrde, være fristet til å holde karantenebehov skjult. Av hensyn til best mulig smittevern bør derfor arbeidsgivers finansieringsansvar under sykmelding i seg selv være kort.

Dersom arbeidsgivers finansieringsansvar under sykmelding er betydelig lenger enn finansieringsansvaret under permittering vil vi kunne se et overforbruk av permitteringer i stedet for at folk sykmeldes. Når ytelsene den ansatte får ved permittering er betydelig lavere enn ytelsene ved sykmelding rammes de ansatte av dette.

Svært mange av oss kommer til å settes ute av stand til å jobbe i ukene som kommer - enten på grunn av stengte skoler, karantene, sykdom eller permittering. Den bakenforliggende årsaken er imidlertid felles for alle. Felles ytelsesnivå gir felles grad av forsikring for alle arbeidstakere som på ulike måter rammes av Coronavirus.

Mange ansatte i de bransjene som nå permitterer har lav lønn i utgangspunktet. Det å heve permitteringsytelsene vil bidra til at bedriftenes akutte betalingsproblemer ikke transformeres til akutte betalingsproblemer blant lavinntektsfamilier. 

Omfanget av permitteringer ligger an til å bli svært stort. Det å heve ytelsene ved permittering vil bidra til å holde den generelle etterspørselen i økonomien oppe, og dermed forhindre at den økonomiske delen av krisen blir dypere og mer langvarig enn nødvendig.

Tiltak 2: Slå fast at varslingsperioden ved permittering er to dager
Normalt er virksomheter i henhold til hovedavtalen bundet av en 14 dagers varslingsplikt ved permittering. Ved permittering på grunn av uforutsette hendelser er varslingstiden 2 dager. Det er i disse dager mye uenighet, og stor usikkerhet rundt varslingsplikten, og arbeidsretten vil måtte avklare dette i ettertid. Vi foreslår at det slås fast at varslingsplikten er på to dager - betinget av at permitterte arbeidstakere sikres full lønn ved permittering. 

Virkning
Tiltaket vil bidra til å kutte arbeidsgivers finansieringsansvar ved permittering ytterligere. Usikkerheten rundt senere konflikter i arbeidsretten faller bort. Dette vil bidra til bedre likviditet hos rammede virksomheter. 

Tiltak 3: Mobilisering av permittert arbeidskraft
I en fase 2 vil det også være et behov for å planlegge for et scenario hvor store deler av helsesektoren og forebyggingsapparatet er svekket på grunn av karantene/sykdom. Allerede er 608 av de ansatte på Oslo Universitetssykehus nå i karantene. Mye tyder på at det vil øke betraktelig. Et mulig scenario er at 20-30 % av de ansatte er satt ut av spill, samtidig som sykehuset vil ha kapasitetsutfordringer. Da vil det være hensiktsmessig å kunne mobilisere arbeidskraft som er permittert f.eks i privat sektor. 

Tiltak som kan raskt flytte permitterte i privat sektor over til nødvendige funksjoner i offentlig sektor. Kartlegge kompetanse hos permitterte, kartlegge behov innenfor viktige funksjoner og matche dette blir en viktig oppgave. Her kan man trekke på erfaringer fra oljekrisa i 2014/2015 med flytte kompetanse fra oljebransjen til kommunesektoren.

Tiltak 4: Mobilisering av produksjon
Sykehus vil sannsynligvis ha utfordringer med å levere på intensivplasser, respiratorplasser og mangle en del livsviktige varer for å levere. Mye av det samme vil gjelde den kommunale helsetjenesten. Tiltak som kan gi bedre tilgang på livsviktige produkter til helse vil derfor være viktig. En mulighet er å benytte ledig kapasitet i privat sektor til å produsere produkter som samfunnet nå vil trenge. Medisiner, respiratorer, munnbind, engangshansker, antibac osv. Etter hvert trenger vi sikkert andre ting som nødvendigvis ikke kommer fra utlandet lenger.

Tiltak 5: Styrking av likviditet i bedriftene
Det er nå en akutt fare for at ellers lønnsomme bedrifter går over ende på grunn av betalingsproblemer. For disse virksomhetene er lån og kreditt fra staten nødvendig/hensiktsmessig. Staten må derfor gå inn med utradisjonelle virkemidler for å styrke likviditeten til bedriftene. Vi foreslår: 

●             Virksomheter bør allerede nå få beskjed om at fristen for innbetaling av forskuddsskatt vil utsettes ytterligere, og fritak for innbetaling av skatter og avgifter bør vurderes.  

●             Det statlige virkemiddelapparatet (Innovasjon Norge, GIEK, Eksportkreditt) bør få utvidede mandater og rammer til å hjelpe bedrifter i likviditetsskvis

●             Staten må vurdere ytterligere styrking av bankenes lånekapasitet og lånebetingelser. Motsyklisk kapitalbuffer bør settes til 0. 

Virkning
Flere virksomheter vil få tilgang til lån med levelige betingelser. Det sikrer likviditet nå i akuttfasen.  

Tiltak 6: Særskilte tiltak mot selvstendig næringsdrivende
Vi ber regjeringen om en inntektskompensasjon for selvstendig næringsdrivende, gjennom endringer i dagpengeregelverket og i sykelønnsordningen. Det gjelder spesielt grupper som har fått næringstilbud: frisører, massører, hudpleiere etc. Har man hatt dokumenterbar tilstrekkelig inntekt de siste 3 år som selvstendig næringsdrivende bør man kunne motta dagpenger på lik linje med andre arbeidstakere i en avgrenset periode. Selvstendig næringsdrivende sikres bidrag tilsvarende dagpenger fra dag 1 ved oppdragstørke og rett på sykepenger fra dag 1 dersom de må være hjemme på grunn av barn, karantene eller i tilfeller hvor virksomheten har midlertidig næringsforbud (f.eks. tannleger).

Kunstnere er også en utsatt gruppe. Forbudet mot store forsamlinger gir sceneutøvere næringsforbud i praksis. NRK sentralt og lokalt bør tilføres midler til å hyre inn musikere, og sende live-opptak over nett, TV og radio. 

Virkning
Selvstendig næringsdrivende som på grunn av smitteverntiltak står uten oppdrag sikres et nødvendig inntektsgrunnlag, gjennom ytelser fra NAV, eller tilførsel av oppdrag.

Tiltak 7: Luftfart
Luftfarten spesielt hardt rammet, og tiltakene over er ikke tilstrekkelig til å holde nøkkelselskaper flytende gjennom coronakrisen. Til det er tapene for store og reservene for små. Vi vil at staten skal gå inn mer offensivt og direkte, ved hjelp av kortsiktige lån, jamf. tiltak 5, og/eller medeierskap. Vi foreslår at regjeringen går i direkte dialog med disse selskapene nå om hvordan situasjonen best kan håndteres.  

Virkning
Offensive tiltak i luftfarten vil bidra til å sikre infrastruktur i distrikts-Norge, samt å opprettholde sunn konkurranse i markedet. I tillegg vil svært mange miste jobbene sine dersom disse selskapene går konkurs.   

Tiltak 8: Midler til opplæring
Flere forbund i og utenfor YS har har spilt inn til oss behovet for mer midler og støtte til opplæring. En viktig erfaring fra oljekrisen var behov for opplæringstiltak for permitterte. Her kan Bedriftsintern opplæring, e-læringsprogrammer via NAV, lokalt samarbeid mellom universitet/ høgskole, bedrifter og fagorganisasjoner være viktige tiltak. Regjeringen kan bidra med å gi økonomisk tilskudd til egne opplæringsprogram.

Virkning
Vil bygge opp under nødvendig omstilling, det vil bidra til at permitterte kommer raskere tilbake i jobb, og vil i seg selv gi et løft i etterspørselen som bidrar til å forhindre at nedgangen i norsk økonomi blir lengre og mer omfattende enn nødvendig.  

Tiltak 9: Kombinere dagpenger med studiepoenggivende utdanning
I forbindelse med oljekrisen samarbeidet blant annet ingeniørorganisasjon NITO med NAV i knyttet til faglig påfyll og muligheter for etter- og videreutdanning for arbeidsledige for å kunne gjøre den enkelte mer attraktiv i arbeidslivet. Det dreide seg om kurs relatert til vann- og avløp for å kunne arbeide i kommunesektoren og det var sertifiseringer for å kunne gå inn i eksempelvis IKT-virksomheter. Stortinget vedtok i 2017 å utrede muligheten for arbeidsledige til å kunne kombinere dagpenger med studiepoenggivende utdanning. YS støtter NITO i at dette kan være et viktig tiltak spesielt i disse tider, og ber om at Regjeringen følger opp Stortingets vedtak.

Hei, jeg heter Nora. Hva kan jeg hjelpe med?

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.

Powered by eZ Platform - Informasjonskapsler