- Vi vil kreve reallønnsvekst i årets oppgjør. Det er viktig, fordi økte priser på blant annet strøm legger press på folks økonomi, sier YS-leder Erik Kollerud. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

I dag vedtar YS sine krav til lønnsoppgjøret

- Når økonomien går godt, skal medlemmene våre også ha sin del av verdiskapingen. Derfor krever vi reallønnsvekst i årets oppgjør, sa YS-leder Erik Kollerud da han åpnet YS’ inntektspolitiske konferanse tirsdag morgen. Senere i dag vedtar YS sine krav til årets lønnsoppgjør. 

YS-lederen rettet aller først oppmerksomheten mot okkupasjonen av Ukraina:

- Vi innleder den inntektspolitiske konferansen og tariffoppgjørene i en spent, internasjonal situasjon. Folkeretten og demokratiet i Europa er under angrep. YS har fordømt invasjonen av Ukraina og samarbeider med internasjonal fagbevegelse om støtte til våre venner i ukrainsk fagbevegelse.

Ser optimisme og vekst i norsk økonomi

Kollerud sier bildet foran årets lønnsoppgjør er svært likt det vi så før nedstengningen våren 2020. Den økonomiske situasjonen er god, arbeidsledigheten har sunket til samme nivå og det blir stadig flere ledige jobber.

- Vi vil kreve reallønnsvekst i årets oppgjør. Det er viktig, fordi økte priser på blant annet strøm legger press på folks økonomi, forklarer YS-lederen.

- Samtidig erkjenner vi at krigen i Ukraina skaper økt usikkerhet om den økonomiske utviklingen framover. For Norges del kan usikkerheten gå begge veier. Vi er beredt til å ta den diskusjonen ved forhandlingsbordet, sier Kollerud. 

Så snart den inntekstpolitiske konferansen er gjennomført senere i dag, samles YS’ hovedstyre for å vedta YS’ inntektspolitiske dokument. Her legges de overordnede, politiske linjene for lønns- og tariffpolitikken.

I likhet med LO forhandler privat sektor i YS først. Det er dette vi kaller frontfaget. Resultatet herfra legger føringer for alle oppgjørene som følger etterpå. Det er YS-forbundet Parat som forhandler med NHO i frontfaget. YS Stat og YS Kommune følger rett etter frontfaget. Deretter er det tur for YS Spekter og YS Finans.

Ønsker et kollektivt kompetansefond, styrt av partene

- Koronakrisen har fremskyndet den digitale omstillingen i arbeidslivet og økt behovet for kompetanseutvikling, påpeker Kollerud.

YS mener alle skal ha mulighet til å heve sin kompetanse gjennom hele livet. Da er disse grepene nødvendige:

  • Etablerere et kollektivt kompetansefond, som sikrer ansatte reell mulighet til kompetanseutvikling og virksomheter insentiver og handlingsrom til å investere i ansattes kompetanseutvikling.
  • Få på plass et finansieringssystem, som sikrer den enkelte arbeidstakers livsopphold ved etter- og videreutdanning.
  • Få på plass et nasjonalt system for vurdering, dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse.
  • Og ikke minst utarbeide en langtidsplan for livslang læring, som revideres av partene hvert fjerde år og følges opp i de årlige statsbudsjettene.

Mener praktiseringen av frontfaget må være i tråd med intensjonene

- YS har hele tiden vært tydelig på at vi står bak frontfagsmodellen, fordi den sikrer sysselsettingen og langsiktig økonomisk bærekraft. Men vi må hele tiden sørge for at praktiseringen av frontfaget er i tråd med intensjonene, advarer Kollerud

Han viser til at den samlede lønnsveksten i konkurranseutsatte næringer skal være retningsgivende for andre sektorer, men at det må være fleksibilitet nok til at enkeltgrupper og avtaleområder som har berettigede krav kan få høyere rammer enn frontfaget.

- Siden Holden 3-utvalget reviderte frontfagsmodellen i 2013, har norsk arbeidsliv utviklet seg en god del. Andre næringer kan være vel så konkurranseutsatt nå, sammenlignet med for åtte år siden. Vi har tatt til orde for en ny gjennomgang av modellen. Jeg håper de andre hovedorganisasjonene også innser at det er nødvendig, for å sikre at frontfagsmodellen skal tjene oss godt, sier han.

Hei, jeg heter Nora. Hva kan jeg hjelpe med?
Personvernerklæring Informasjonskapsler Endre dine samtykker