– Det er mer usikkerhet i prisvekstanslaget enn normalt på grunn av pandemien. Vi kan nok uansett vente oss en betydelig høyere prisvekst i år enn i fjor, sier Nina Skrove Falch, sjeføkonom i YS og medlem av TBU. Foto: NTB Kommunikasjon

Hva får du i lommeboka i årets lønnsoppgjør?

YS har vedtatt inntektspolitisk dokument og krav foran årets lønnsoppgjør. Hvordan vil koronapandemien prege det kommende lønnsoppgjøret og kan vi fortsatt stole på frontfagsmodellen?

Tekst: Siv Bjelland, Delta

Sjeføkonom i YS og medlem i TBU (Teknisk beregningsutvalg), Nina Skrove Falch, svarer på aktuelle spørsmål i forbindelse med lønnsoppgjøret som står for døren.

I år murrer det rundt frontfagsmodellen. Hvordan forklare at ansatte i frontfaget endte opp med en lønnsvekst på 2,25 prosent når resten av arbeidstakerne holdt seg innenfor 1,7 prosent?

Noen grupper arbeidstakere har gått ut i mediene og sier frontfagsmodellen feiler når lønnsveksten for 2020 ble anslått til 1,7 som ble resultatet i offentlig sektor, når industrien og varehandelen endte på 2,25. De mener modellen holder offentlig sektor og grupper som sykepleiere og lærere nede.

– Har de rett? Kan YS støtte frontfagsmodellen når avviket ble så stort i fjor?

– YS støtter opp om frontfagsmodellen. Vi mener at lønnsveksten i konkurranseutsatt sektor over tid skal være førende også for lønnsveksten i andre sektorer. Slik sikrer vi flere arbeidsplasser og muligheten til å handle med utlandet, noe som gir høyere velstand, sier Skrove Falch.

Les også: TBU klare med faktagrunnlaget for årets lønnsoppgjør

Frontfaget er ingen fasit

Mye usikkerhet preget lønnsforhandlingene i fjor. I år er situasjonen enda mer usikker. Tilliten til frontfagsmodellen bygger på at det blir noenlunde lik lønnsvekst i de ulike sektorene i arbeidslivet.

– Hva betyr det for årets lønnsoppgjør at frontfaget kom såpass mye bedre ut enn andre grupper. Kan vi fortsatt stole på frontfagsmodellen?

YS’ sjefsøkonom mener det blir for enkelt å si at frontfaget holder offentlig sektor nede. I 2020 skjedde det mye i norsk økonomi. Dette preger også tallene for lønnsveksten.

– I deler av privat sektor har mange blitt permittert og oppsagt. De som må gå først når etterspørselen faller er gjerne de som kom sist inn, og som derfor gjerne har lavere lønn. Derfor trekkes gjennomsnittslønna i 2020 opp i flere bransjer. Den høye ledigheten kan ha bidratt til å dra den beregnede lønnsveksten opp også i frontfaget, forklarer Skrove Falch

– Hvor sterk denne effekten ble kan ha vært vanskelig å spå da ramma for oppgjøret ble beregnet. Jeg sier ikke at dette er hele forklaringen på at industrien endte godt over sin egen samme i fjor, men noe kan nok forklares av det, fortsetter sjeføkonomen.

Har industrien fortsatt legitimitet som frontfaget?

– Ja, enn så lenge så mener jeg det, selv om konkurranseutsatt sektor er mye mer enn industri, og teknologi og digitalisering vil føre til mer handel med tjenester over landegrensene i tiden som kommer. I prinsippet er det ikke noe i veien for at alle som konkurrerer internasjonalt kan være med i frontfaget.

– Fordelen med å bruke industrien som frontfag er at organisasjonsgraden er høy både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Og så lenge industrien er representativ for lønnsevnen i andre deler av konkurranseutsatt sektor er det ikke et stort problem at industrien sysselsetter færre nå enn tidligere, sier YS-økonomen.

Slik vil korona påvirke hva du får i lommeboka i år

Skrove Falch tror koronapandemien vil påvirke lønnsoppgjøret på tre måter:

  1. Historikken lønnsoppgjøret bygger på er i år noe mer usikker. Tallene lønnsoppgjøret baserer seg på er forsinket, og det er mer usikre tall.
  2. Vi vet heller ikke når den økonomiske situasjonen blir mer stabil. Det handler blant annet om hvor raskt vaksineringen vil gå. Handelspartnerne våre i EU er også påvirket, når tar handelsevnene seg opp slik at de kan kjøpe de varene vi vil selge? Verdikjedene internasjonalt er i spill. Det er usikre tider også utenfor Norge, som påvirker oss her hjemme.
  3. I tillegg er mulighetene til å gjennomføre lønnsforhandlingene også vanskeligere når det er store begrensninger på å møtes fysisk.

Hva kan du forvente i lommeboka i år?

2,6 prosent lønnsvekst må til for å opprettholde kjøpekraften i år.

– Det vil bli høy prisvekst i år på grunn av strømprisen, som var unormalt lav i fjor. Dette kompenseres litt ved at importvarer blir billigere fordi valutaen styrker seg, sier hun.

Hva du sitter igjen med i lommeboka i år er altså mer usikkert enn det vanligvis er.

– Vi vet ikke hvordan de neste månedene blir. I fjor var framtida usikker, men historien var bankers. I år er både framtida og historien mer usikker, sier YS-økonomen.

YS’ inntektspolitiske dokument - vedtatt 02.03.2021

……………………..

FAKTA

Frontfagsmodellen enkelt forklart

  • Norske bedrifter trenger å selge varer til utlandet for å få valuta og arbeidsplasser.
  • Hvordan sikre at vi selger til utlandet? Lønna i konkurranseutsatt sektor må ikke være så høy at varene våre blir for dyre, sammenlignet med andre.
  • Norske bedrifter må også klare å tiltrekke seg arbeidskraft. Lønna i bedrifter som er avhengige av å selge varer til utlandet må ikke sakke veldig mye akterut sammenlignet med andre sektorer.
  • Frontfagsmodellen betyr ikke at andre sektorer som offentlig sektor og skjermet privat sektor aldri skal ha høyere lønnsvekst enn industrien/varehandelen.
  • På lang sikt må det være en balanse. Dette er med på å trygge velferden i landet vårt, at lønnsnivået i ulike sektorer utvikler seg ganske likt og at det ikke blir store lønnsforskjeller mellom yrkesgrupper.
  • Tilliten til frontfagsmodellen er avhengig av at det ikke blir for store forskjeller mellom ulike deler av privat og offentlig sektor.

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU)

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) legger til rette for at partene i arbeidslivet og myndighetene har en best mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi.

Reallønnsvekst kort forklart

  • Reallønnsvekst er lik lønnsvekst fratrukket prisstigning.
  • Det er et uttrykk for hvor mye mer kjøpekraft du får ut av kronene du får i lønnstillegg.
Hei, jeg heter Nora. Hva kan jeg hjelpe med?

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.

Powered by eZ Platform - Informasjonskapsler