Illustrasjonsfoto: AdobeStock

- Uten kraftfulle tiltak kan 20 000 maritime arbeidsplasser forsvinne

Motkonjunkturtiltakene som er iverksatt til nå vil ikke å hindre store tap av arbeidsplasser, selv i et beste-scenario for smittespredningen, viser en fersk rapport. Negotia etterlyser flere treffsikre tiltak i statsbudsjettet for 2021.

Menon Economics har utarbeidet en rapport om utsiktene for den maritime næringen de nærmeste to årene, på oppdrag fra Maritimt Forum og arbeidstakerorganisasjonene NITO, Tekna, Negotia og Lederne. Konklusjonene er til dels dystre.

Rapporten peker på at ved gjentatte smittebølger står norsk maritim næring i fare for å miste nesten 20 000 arbeidsplasser fram til utgangen av 2022. I et mindre alvorlig scenario, med en situasjon uten drastisk forverring eller forbedring av koronapandemien, vil rundt 13 000 maritime arbeidsplasser forsvinne. I begge scenariene er motkonjunkturtiltakene som regjeringen lanserte på forsommeren regnet inn i framskrivingen.

Les rapporten: Prognoser for maritim næring per august 2020

Verdifulle kunnskapsarbeidsplasser står på spill

Negotia organiserer mange ansatte i den maritime næringen. Forbundsleder Monica A. Paulsen er bekymret for at verdifulle kunnskapsarbeidsplasser vil forsvinne. Hun understreker at det viktigste myndighetene gjør er å begrense spredningen av Covid 19-viruset. Men i tillegg oppfordrer hun til flere og mer kraftfulle motkonjunkturtiltak.

- Rapporten viser tydelig at de krisepakkene regjeringen har sluppet ikke har virket for å få i gang aktiviteten igjen. I tillegg er jeg bekymret over at mange maritime virksomheter nå begynner å få tomme ordrebøker, slik at verdifulle kunnskapsarbeidsplasser står på spill.

- Vi løfter nå fram denne problemstillingen på vegne av alle våre medlemmer i næringen, slik at det legges press på regjeringen for økt satsning i statsbudsjettet for 2021. Det handler om 20.000 arbeidsplasser og verdifull kompetanse som vi står i fare for at Norge mister helt eller delvis. Og da snakker vi om dramatiske konsekvenser, som vi må gjøre alt vi kan for å demme opp mot, sier Monica A. Paulsen.

Dramatisk for de store norske skipsverftene

 Situasjonen ved de store norske skipsverftene er kritisk. Menon-rapporten sier at vi kan vente en kraftig nedtur, der i verste fall 5400 ansatte mister jobben over de neste tre årene. I beste fall vil fortsatt en tredjedel av de verftsansatte miste jobben.

Rapporten bekrefter at verken oljepakken eller verftspakken vil få den ønskete effekten for den mest utsatte delen av næringen, de store skipsverftene. Nybygg for offshorefartøy er borte i overskuelig fremtid, og bestillinger av cruisefartøy ser ikke ut til å komme med det første.

Oddbjørn Skaare Myklebust, hovedtillitsvalgt for Negotia i Kongsberg Maritime, kommenterer situasjonen på denne måten:

Oddbjørn Myklebust, Negotia-tillitsvalgt i Kongsberg Maritime

- De tiltakene som har kommet gjennom ulike pakker til nå er gode, men de er i stor grad langsiktige og sikrer ikke sysselsettingen, verdiskapningen og kompetansemiljøene i den fasen som næringen er på vei inn i nå. Det er fortsatt mange bedrifter i den martime næringen som ikke har nytte av de tiltakene som er rettet mot bransjen. Særlig de større skipsverftene og skipsutstyrsleverandørene er svært utsatt, påpeker Myklebust.

Har forslått mange aktuelle tiltak

Negotia og de andre organisasjonene har siden mars spilt inn mange aktuelle tiltak overfor regjeringen, som vil bidra til aktivitet og sysselsetting i maritim sektor. Blant annet disse:

  • Forsere bygging av statlige skip: Byggestart av nye statlige skip som staten allerede har planer om. «Vanguard» er her et tilnærmet gryteklart konsept for mineoppdrag i sjøforsvaret. Samme gjelder to planlagte forskningsfartøy som vil gi nye kapasiteter for havforskningen.
  • Havvind: Norge har et unikt utgangspunkt for å ta en global lederrolle i utviklingen av flytende havvind. Satsing på havvind vil også bidra til videreutvikling av hydrogenteknologi for internasjonal skipsfart.
  • Kompetanse: De maritime næringene har en verdifull kompetanse som vi trenger inn i klimanøytral framtid. I tillegg må kompetansen til dem som er permittert styrkes, slik at de er rustet til å bidra i den framtidige verdiskapingen.

- Når vi nå skal få hjulene i gang igjen må vi prioritere industri som kan fylle opp vår felles sparekonto. Vi må prioritere industri som kan gi landet eksportinntekter og industri som gir ringvirkninger til verdiskaping og sysselsetting i andre næringer og i offentlig sektor, sier Negotias forbundsleder Monica A. Paulsen.

Hei, jeg heter Nora. Hva kan jeg hjelpe med?
Personvernerklæring Informasjonskapsler Endre dine samtykker