Tjenestepensjon
Hva er tjenestepensjon?
Tjenestepensjon er den pensjonen du opptjener hos arbeidsgiveren din. Den kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden.
Arbeidsgivere er pålagt å ha en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. I privat sektor er dette regulert gjennom lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP).
Hva sier loven om obligatorisk tjenestepensjon («OTP-loven»)?
I OTP-loven reguleres arbeidsgivers minstekrav til pensjonsordning for alle ansatte i privat sektor. Det skal etableres en innskudd-, hybrid- eller ytelsespensjonsordning.
Pensjonsordningen skal omfatte alle arbeidstakere i foretaket som har fylt 13 år. Ansatte har rett på medlemskap når inntekten er over rapporteringspliktig lønn i a-ordningen (som hovedregel 1 000 kroner). Ansatte opptas som medlem i pensjonsordningen fra første arbeidsdag. Pensjonsordningen skal være hos en godkjent pensjonsleverandør.
Arbeidsgiver plikter å betale et innskudd på minimum 2 prosent av bruttoinntekt mellom 0G og 12G (ved innskuddspensjonsordning).
I tillegg skal det tegnes forsikring som sikrer den ansatte alderspensjonssparing ved uførhet.
Alle omkostninger (administrasjon og forvaltning) knyttet til tjenestepensjonen skal betales av arbeidsgiver.
Mange arbeidsgivere har tjenestepensjonsordninger med innretninger som er bedre enn minstekravet i loven.
Vanlige pensjonsordninger i privat sektor
I privat sektor finnes det tre forskjellige pensjonsordninger. Disse er innskudds-, ytelses- og hybridordning. Innskuddsbasert pensjonsordning den mest vanlige, og som flest arbeidstakere omfattes av.
En del medlemmer er på «lukkete» ytelsesordninger – det vil si at ordningen kun gjelder ansatte etter spesielle kriterier eller vilkår – ved siden av at bedriften har etablert en innskuddsordning. Et fåtall bedrifter har fortsatt ytelsesordning for alle sine ansatte.
Hybridpensjon er en mellomting mellom ytelses- og innskuddspensjon. Denne ordningen er foreløpig lite utbredt, men kan være et relevant alternativ.
Hva er forskjellen mellom pensjonsordningene?
I privat sektor er innskuddspensjon den vanligste ordningen. Noen få har fortsatt ytelsespensjon, og enkelte bedrifter har hybridpensjon.
| Innskuddspensjon | Hybridpensjon | Ytelsespensjon | |
|---|---|---|---|
| Størrelse på innskuddet | Inntil 7 % av lønn mellom 0G og 12G. Mulig tilleggsinnskudd opptil 18,1% av lønn mellom 7,1G og 12G. | Inntil 7 % av lønn mellom 0G og 12G. Mulig tilleggsinnskudd opptil 18,1% av lønn mellom 7,1G og 12G. Høyere innskudd for kvinner. | Premie av lønn opp til 12G basert på fremtidig forpliktelse (mellom 60 og 70 % av sluttlønn og år i ordningen. |
| Hvem bærer risikoen? | Den ansatte | Delt risiko | Arbeidsgiver |
| Oppbygging av pensjonen | Årlige innskudd, Avkastning på fond | Årlige innskudd, Avkastning, G-regulering eller samsvar med lønnsveksten. | Dødelighetsarv, Premiefond |
| Utmelding eller slutt arbeidsforhold | Pensjonskapitalbevis (alternativt samles i egen pensjonskonto hvis ny jobb) | Pensjonsbevis | Fripolise, Alternativt velge fripolise med fritt investeringsvalg |
| Mulig uttaksstart pensjon | 62 år | 62 år | 62 år |
| Lengden på utbetalingstid | Minst til fylte 77 år, minimum over 10 år (færre år ved lav opptjening) | Hovedregel livsvarig. Kan opphøre ved 80 år. Minimum utbetaling over 10 år (færre år ved lav opptjening) | Livsvarig (færre år ved lav opptjening) |
| Hva skjer ved død? | Utbetales til etterlatte | Inngår i forsikringskollektivet | Ingen utbetaling |
Hva gjør du hvis arbeidsgiver ikke har OTP?
Dersom du oppdager at arbeidsgiveren din ikke har en pensjonssparingsordning for deg bør du starte med å be om et møte med arbeidsgiver. Ta gjerne med deg tillitsvalgt. Be om en forklaring. Hvis det er gjort en feil må dette rettes opp enten ved at du innmeldes og at arbeidsgiver etterbetaler. Gjelder dette for alle ansatte må en OTP-ordning etableres for alle ansatte, og etterbetaling kreves.
Unntaksvis har arbeidsgiver ikke plikt til å ha en OTP-ordning. Da er det likevel ikke noe i veien for at arbeidsgiver etablerer en ordning med pensjonssparing for deg.
Du eller tillitsvalgt kan varsle skatteetaten dersom du opplever at arbeidsgiver ikke følger loven om å ha en pensjonsordning for deg eller alle ansatte. Skatteetaten kan avgjøre om arbeidsgiveren din må ha en pensjonsordning. De kan pålegge arbeidsgiver å opprette en pensjonsordning. Dersom arbeidsgiver ikke har spart opp pensjon for deg tilbake i tid vil du ha et krav. Vi anbefaler at du kontakter Negotia for bistand.
Styringsgruppe – Hva gjør den?
Har du lurt på hvem som passer på pensjonen du tjener opp hos arbeidsgiveren din? I privat sektor er det lovpålagt å ha en styringsgruppe for pensjonsordninger hvis ordningen har 15 eller flere medlemmer, eller dersom den inkluderer kollektivt investeringsvalg. Minst én person i gruppen må velges av og blant de ansatte.
Dette betyr at det mest sannsynlig allerede finnes en styringsgruppe på jobben din – og hvis ikke, skal det opprettes en! Her forklarer vi hvorfor dette er viktig og hvordan det påvirker deg.
Pensjonen du får fra arbeidsgiver er en lovpålagt ordning, regulert gjennom en avtale med en pensjonsleverandør. Som ansatt er du ikke direkte med i denne avtalen. Samtidig har arbeidsgiveren som hovedregel styringsrett over pensjonsordningen innenfor lovens rammer – med mindre noe annet er avtalt i arbeidskontrakt eller tariffavtale. Dette betyr at ansatte vanligvis ikke får bestemme hvordan pensjonsordningen utformes eller endres.
Her kommer styringsgruppen inn i bildet. Den gir deg som ansatt en mulighet til å bli hørt og påvirke beslutninger om pensjonen din – en pensjon som tross alt er en del av dine lønns- og arbeidsvilkår. Styringsgruppen er dermed et viktig verktøy for inkludering, læring og påvirkning, slik at du får en pensjon du kan leve av når arbeidslivet er over.
**Viktig å vite:** Selv om det finnes drøftingsregler i lov eller tariffavtale, erstatter ikke dette behovet for en styringsgruppe.
Styringsgruppen skal være involvert i alt som handler om forvaltning og praktisering av pensjonsordningen. Her er noen eksempler på hva de jobber med:
- Valg eller bytte av pensjonsleverandør.
- Endringer i pensjonsordningen eller dens innretning.
- Spørsmål knyttet til pensjonsgrunnlaget.
De siste årene har det kommet flere lovendringer som styringsgruppen naturlig håndterer, som:
- Innskudd fra første krone.
- Mulighet for høyere innskudd på inntekt over 7,1 G.
- Egen pensjonskonto.
- Hvem som omfattes av ordningen.
Før arbeidsgiver tar beslutninger eller gjør endringer i pensjonsordningen, skal styringsgruppen få si sin mening. De har uttalerett, men ikke beslutningsmyndighet. Gjennom sitt arbeid bidrar gruppen til økt kunnskap om pensjon, både for seg selv og for å dele med kolleger.
Styringsgruppen må ha minst tre medlemmer, og minst én av disse velges av og blant de ansatte. En tillitsvalgt kan for eksempel være en god kandidat.
Loven sier ikke noe om hvor ofte gruppen skal møtes, men Negotia anbefaler jevnlige møter. Hvorfor? Fordi det øker kunnskap, bevissthet og engasjement rundt pensjon. Mange ansatte og ledere har varierende kunnskap om temaet, og en aktiv styringsgruppe kan bidra til:
- Bedre forståelse av pensjonsordningen.
- Større samarbeid mellom ansatte og ledelse.
- En mer rettferdig og effektiv pensjonsordning.
Reglene finner du her:
Pensjon er ikke bare noe som kommer «en gang i fremtiden» – det er en viktig del av lønnen din i dag. En styringsgruppe sørger for at dine interesser blir ivaretatt.
Har du spørsmål om pensjonsordningen på jobben din? Sjekk om dere har en styringsgruppe, og ta kontakt med dem eller en tillitsvalgt i Negotia for hjelp!
Hvordan får jeg oversikt over egen pensjon?
En oversikt over din pensjonsopptjening kan du finne hos Norsk Pensjon www.norskpensjon.no Her kan du også få en oversikt over de ulike pensjonsleverandørene i markedet.
Forbrukerrådets nettside www.finansportalen.no gir deg generell informasjon om de ulike tjenestepensjonsordningene samt annen nyttig opplysning om tjenestepensjon.