Når er reisetid arbeidstid?

De fleste av oss reiser i jobben fra tid til annen, for eksempel til og fra kunder eller i forbindelse med kurs og andre arrangementer. Skal tiden du bruker på arbeidsreiser anses som arbeidstid? Og har du krav på kompensasjon for reisetiden?

I Negotias arbeidslivsavdeling får vi jevnlig inn saker som gjelder arbeidsreiser. I en del tilfeller har ikke arbeidsgiver klare retningslinjer, andre ganger lurer medlemmene eller tillitsvalgte på om retningslinjene er i tråd med regelverket.

Reglene for når reisetid er å anse som arbeidstid har i stor grad blitt meislet ut av domstolene gjennom de seneste ti årene. I denne artikkelen skal vi forsøke å sortere og oppklare hva som gjelder.

Vi begynner med å ta kverken på en seiglivet myte: Det finnes ingen mellomkategori mellom arbeidstid og fritid. Reisetid er altså ikke en egen rettslig kategori, og tid brukt på reise er dermed enten arbeidstid eller fritid.

Hva sier loven?

Hvorfor har vi regler om arbeidstid?

Formålet med arbeidstidsbestemmelsene er å verne arbeidstakers helse, velferd og sikkerhet.

Ingen skal måtte jobbe så mye at de blir syke av jobben eller at det oppstår fare for arbeidstakernes sikkerhet. Ikke bare «aktivt» arbeid, men også lange dager som følge av reise kan frata deg muligheten for hvile. I tillegg skal alle også ha tid til å være sammen med familie og venner og utøve fritidsaktiviteter, og dette kan være vanskelig å få til når man er på reise.

Vilkårene for arbeidstid

Norske domstoler og EFTA-domstolen har slått fast at det gjelder tre vilkår for at tid brukt på arbeidsreise skal anses som arbeidstid:

  1. Du utfører arbeid innenfor rammene av arbeidsforholdet.
    Domstolene har lagt til grunn at dette vilkåret normalt er oppfylt hvis reisen er en nødvendig forutsetning for å ivareta arbeidet på en pliktoppfyllende måte.
  2. Du står til arbeidsgivers disposisjon.
    Domstolene har presisert at det bare er når den ansatte kan forlate arbeidsmiljøet og fritt og uavbrutt beskjeftige seg med egne interesser, at hvileperioder anses for å være reelle og ikke utgjør arbeidstid. Et eksempel: En islandsk flymekaniker som reiste til utlandet for å inspisere fly, ble ansett å være på jobb under reisen – selv om han ikke kunne kontaktes – fordi han ikke hadde mulighet til reell fritid.
  3. Du arbeider.
    Dette betyr ikke at du må gjøre aktivt arbeid under reisen: Hvis du er på en pålagt og nødvendig arbeidsreise, regnes reisen normalt som en uadskillelig og integrert del av arbeidsutførelsen, og vilkåret er da oppfylt.

> Enklere sagt: Har du reell fritid under reisen?
> Ja = fritid.
> Nei = arbeidstid.

Tidspunkt, varighet, sted eller hyppighet av reisen har normalt ikke betydning.

Reisetid i ulike situasjoner

Reise mellom hjem og fast arbeidssted er ikke arbeidstid. Det skal fremgå av arbeidsavtalen om du har fast arbeidssted/ oppmøtested, og hvor det er.

Grunnen til at dette ikke regnes som arbeidstid, er at du selv bestemmer bosted og disponerer reisen fritt (inkludert eventuelle ærend underveis).

Mange medlemmer har fast arbeidssted, men reiser ofte til kunder – for eksempel serviceteknikere.

Reise til og fra andre steder enn det faste arbeidsstedet for å utføre arbeid regnes som arbeidstid.

Eksempel:
Hvis du drar til det faste arbeidsstedet ditt på morgenen og deretter reiser i løpet av dagen, og så avslutter arbeidsdagen på det faste arbeidsstedet ditt, vil altså reisen ut fra arbeidsstedet, reisene i løpet av dagen og reisen tilbake til arbeidsstedet være arbeidstid.

Dersom det er kortere å reise hjem fra siste kunde enn å returnere til kontoret, regnes veien hjem normalt også som arbeidstid.

Hva hvis man ikke har fast arbeidssted og reiser mellom kunder/ samarbeidspartnere? Her anses hele reisen – fra hjemmet til første kunde og fra siste kunde hjem – som arbeidstid. Dette gjelder blant annet ofte selgere og konsulenter.

Hvis reisen er pålagt/nødvendig for å delta eller jobbe på kurs, konferanser eller messer – regnes det som arbeidstid.

Negotias vurdering er at de fleste kurs i arbeidsgivers regi er reelt sett obligatoriske. Er det forventet at du deltar og det har betydning for din kompetanse, er det arbeidstid.

Reisetid i spesielle tilfeller

Hva hvis du:

Betalt reisetid og kompensasjon

Når vi kommer til spørsmålet om godtgjørelse, må vi holde tunga rett i munnen:

Domstolene har nemlig konkludert med at spørsmålet om hvorvidt en reise skal anses som arbeidstid og spørsmålet om hvorvidt arbeidstakeren har rett til kompensasjon for denne arbeidstiden, er to forskjellige ting som må vurderes hver for seg.

Dette må vurderes konkret, og avhenger av hva som står i tariffavtale, arbeidsavtale eller andre interne retningslinjer.

Negotia mener at prinsippet om ytelse mot ytelse må stå sterkt:
Når reisetid er arbeidstid, skal den også være betalt.

Kompensasjon kan skje gjennom:

Særlig uavhengig eller ledende stilling

Ansatte i «særlig uavhengige» eller «ledende stillinger» er ofte unntatt fra arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid.

For disse stillingene har reglene om reisetid mindre betydning – fordi du i utgangspunktet styrer din egen arbeidstid og sjelden har krav på overtidsbetaling.

Men:
Mange har likevel egne avtaler som gir kompensasjon for reiser utenom ordinær arbeidstid.

En del som har denne typen stillinger har likevel avtaler i sin bedrift som gir dem rett på kompensasjon for reise utenom ordinær arbeidstid.

Uansett gjelder kravet om at samlet arbeidstid skal være forsvarlig (arbeidet skal ikke gå utover helse, sikkerhet og/eller velferd) – også for ledere. Reisetid som påvirker helse eller fritid, bør derfor også dokumenteres.

Pendling, diett og satser

Ved arbeidsreiser eller pendling kan du ha krav på fradrag eller godtgjørelse, avhengig av situasjonen. Her er noen av de viktigste punktene du bør kjenne til.

Når har du krav på pendlerfradrag?

Pendlerfradrag er et skattefradrag for deg som må bo borte fra hjemmet på grunn av jobb, og som reiser hjem regelmessig. For å få pendlerfradrag må du:

Les mer hos Skatteetaten: Pendlerfradrag

Hva er statens satser for diett?

Hvis du er på tjenestereise og ikke får dekket kost og losji av arbeidsgiver, kan du i mange tilfeller få diettgodtgjørelse etter statens satser.

Arbeidsgivere kan ha egne satser, men disse må minst tilsvare tariffavtale eller gjeldende regelverk.

Full oversikt finnes på Statens reiseregulativ

Hva er en diettsats?

Diettsatsen er det beløpet arbeidstakeren kan få som godtgjørelse for matutgifter under reise. Satsen varierer med:

Forskrift om arbeidstid for sjåfører

Arbeidstidsbestemmelsene for sjåfører og visse andre transportarbeidere er regulert gjennom en egen forskrift, og skiller seg noe fra arbeidsmiljøloven.

Hvem omfattes?

Forskriften gjelder for:

Hva sier forskriften?

Forskriften inneholder særregler for:

Formålet er å sikre trafikksikkerhet og forsvarlige arbeidsforhold for sjåfører som ofte jobber til ubekvemme tider og under krevende forhold.

Du finner hele forskriften på Lovdata: Forskrift om arbeidstid for sjåfører

Tror du at du har krav knyttet til reisetid?

I denne artikkelen har vi forenklet litt og gått gjennom utgangspunktene som domstolene har trukket opp. I praksis må man gjøre en konkret vurdering i hver enkelt sak.

Hvis du har tillitsvalgte på din arbeidsplass, så ta gjerne en prat med dem for å se om det er mulig å komme frem til gode løsninger sammen med arbeidsgiver. Du kan naturligvis også ta en prat direkte med lederen din.

Hvis du trenger hjelp til å få vurdert saken din, så kontakt gjerne arbeidslivsavdelingen hos Negotia. Da vil vi bistå deg med å få oversikt over hvilke rettigheter du har, og hva du bør gjøre.

Bli medlem
Hei, jeg heter Nora. Hva kan jeg hjelpe med?