Lønnsforhandlinger i privat sektor

Mange av tariffavtalene i Delta Privat har ikke bestemmelser om lønn på sentralt nivå. Det betyr at lønnsfastsettelsen skjer lokalt i den enkelte virksomhet gjennom lokale lønnsforhandlinger. Dette er vanlig for funksjonærer i privat sektor.

I lokale lønnsforhandlinger skal det tas utgangspunkt i virksomhetens økonomiske situasjon. Tariffavtalene legger normalt fire kriterier til grunn for forhandlingene:

• bedriftens økonomi
• produktivitet
• fremtidsutsikter
• konkurranseevne

Disse kriteriene skal legges til grunn for forhandlingene. Partene lokalt skal sammen vurdere hvordan virksomheten ligger an på disse områdene, og finne relevant informasjon som belyser situasjonen.

Hvordan fordeles lønnstilleggene?

I lokale lønnsforhandlinger forhandler de tillitsvalgte og arbeidsgiver både om rammen for lønnsoppgjøret og hvordan rammen skal fordeles.

Rammen kan for eksempel fordeles mellom:

• generelle tillegg, som gis til alle
• individuelle tillegg, som gis til enkelte ansatte etter avtalte kriterier

Partene må bli enige om hvor stor del av rammen som skal brukes til generelle tillegg, og hvor mye som eventuelt skal fordeles individuelt. Det må også avklares hvordan det generelle tillegget skal gis, for eksempel som en prosent av årslønnen eller som et likt kronetillegg til alle.

Dersom det skal gis individuelle tillegg, bør partene også bli enige om hvilke kriterier som skal ligge til grunn. Tydelige og omforente kriterier bidrar til en mer forutsigbar og rettferdig lønnsfordeling.

Et eksempel på fordeling

En ramme på 5 prosent betyr at den samlede lønnsutviklingen for de ansatte som omfattes av oppgjøret, skal være 5 prosent. Det betyr ikke nødvendigvis at alle får 5 prosent i lønnstillegg.

Partene kan for eksempel bli enige om at:

• 4 prosent gis som et generelt tillegg til alle
• 1 prosent fordeles individuelt etter avtalte kriterier

Hvordan rammen fordeles, kalles ofte profilen på lønnsoppgjøret.

Alle skal vurderes

Alle ansatte skal vurderes i de årlige lokale lønnsforhandlingene, også ansatte som er i lønnet permisjon.

Det er de tillitsvalgte som forhandler lønn på vegne av medlemmene. Dersom partene ikke blir enige, kan de tillitsvalgte, når tariffavtalen gir grunnlag for det, ta et brudd og bringe oppgjøret videre til organisasjonsmessig behandling. Før det tas et slikt brudd, skal det tas kontakt med Delta.

Lønnsoppgjør og overheng

I lokale lønnsforhandlinger beregnes det normalt ikke overheng på samme måte som ved sentrale lønnsoppgjør. Partene forhandler om tillegg som gjelder fra en bestemt dato, uten å blande inn virkningen av tillegg fra foregående års oppgjør.

Dersom du ikke har noen til å forhandle lønn for deg, må du forhandle på egenhånd. 

Uansett hvordan situasjonen er kan det være lurt å be om en lønnssamtale. Snakk med lederen din om lønn og lønnsutvikling. Forbered deg godt. Vis til resultater, fokuser på verdiene du skaper, vær tydelig og realistisk. Du kan selv bidra til å påvirke din lønnsutvikling.

Som medlem av Negotia får du tilbud om en rekke kurs som vil være relevant for deg når du skal i lønnsforhandlinger.

Negotia har også laget en egen håndbok i lokale lønnsforhandlinger med nyttige tips både for tillitsvalgte og andre medlemmer. 

Enkelte av Delta Privats tariffavtaler har sentrale lønnsbestemmelser i tillegg til lokale lønnsforhandlinger. Det betyr at det gjennomføres forhandlinger mellom forbundet og arbeidsgiverforeningene hvert år om hvor mye som skal gis i sentrale tillegg.

Forhandlingene skjer om våren og klubben bør vente med de lokale lønnsforhandlingene til etter de sentrale tilleggene er klare.

Hovedoppgjør og mellomoppgjør

Det gjennomføres lønnsoppgjør hvert år. Men det er forskjell på hovedoppgjør og mellomoppgjør. Hovedoppgjør gjennomføres annet hvert år, partallsår. I tillegg til lønnsforhandlingene forhandles det da også om revisjon av avtalenes bestemmelser. Mellomoppgjør er i de årene det ikke er hovedoppgjør. Da forhandles det som oftest kun om lønnsreguleringer på de tariffavtalene som har sentrale lønnstillegg.

Lønnsrammen i sentrale lønnsoppgjør

I sentrale oppgjør regner man overheng og glidning med i rammen.

En ramme på 3 prosent betyr at den samlede gjennomsnittslønnen for arbeidstakere skal være 3 prosent høyere enn gjennomsnittslønnen det foregående kalenderåret. Det er ingen garanti at man får 3 prosent lønnsøkning selv om rammen ble 3 prosent. Dette skyldes at lønnsøkningen – altså rammen – er satt sammen av tre elementer:

Ramme i sentrale lønnsoppgjør = Sentrale tillegg + Overheng + Glidning

Med sentrale tillegg menes generelle tillegg (som alle får) og lavtlønnstillegg. Da de sentrale lønnsforhandlingene gjennomføres om våren og har virkning fra 1. april, tas overheng med i rammen.

Lønnsoverheng

Lønnsoverheng eller overheng beskriver forskjellen mellom lønnen ved utgangen av året, målt mot gjennomsnittet for hele året. Overheng er ikke noe man får utbetalt, men et tall som sier noe om hvordan lønnsutviklingen det ene året påvirker nivået for det neste.

Hovedgrunnen til at det regnes med overheng i sentrale lønnsoppgjør er at lønnsreguleringen ikke skjer fra 1. januar, men som oftest fra 1. april. Jo senere på året lønnsreguleringen skjer, jo større blir forskjellen mellom lønnen på slutten av året og gjennomsnittet for hele året, og dermed blir også lønnsoverhenget høyere.

Den enkleste måten å beregne lønnsoverhenget på er å sammenlikne timelønnen 1. januar med gjennomsnittet for hele året. La oss si at timelønnen 1. januar var 105 kroner, mens den gjennomsnittlige timelønnen for hele året var 100 kroner. Da vil overhenget være på 5 prosent.

NB! I lokale lønnsoppgjør, som i de fleste av Delta Privats medlemsgrupper, er det ikke tradisjon for å snakke om overheng. Overheng er en tallstørrelse beregnet på nasjonalt nivå for store grupper arbeidstakere, og er lite egnet til å beskrive variasjoner og forhold knyttet til private virksomheter.

I tillegg vet man at det kommer lønnsvekst som ikke er resultat av lønnsforhandlingene, men som følge av lønnstillegg gitt utenom oppgjøret, endret stilling, nyansettelser eller liknende. Slike tillegg kalles glidning, og vil også påvirke den samlede gjennomsnittslønnen for en arbeidstakergruppe.

Lønnsglidning

Forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den som faktisk blir realisert (målt i ettertid). Lønnsglidning i sentrale forhandlinger vil kunne være:

• lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlinger på de enkelte arbeidsplasser/virksomheter
• skifte av stilling
• personlige tillegg
• ansiennitetstillegg
• økt fortjeneste pga. økt akkord
• økt bruk av skiftarbeid.

Lønnsglidning beregnes i forbindelse med utregning/forhandlinger om den økonomiske rammen ved sentrale tariffoppgjør.