Rettigheter ved graviditet, fødsel og permisjon

Med graviditet følger en ny tilværelse, spørsmål, forventninger og kanskje usikkerhet både i hjem og på jobb. Hensynet til et nytt familiemedlem skal kombineres med arbeidsforholdet ditt og relasjonen til arbeidsgiver. Da er det greit å vite hvilke rettigheter du har som arbeidstaker.

Hva sier loven?

Retten til permisjon ved graviditet, fødsel, adopsjon og omsorg for små barn, følger av arbeidsmiljøloven, mens reglene om ytelser under permisjonstiden er å finne i folketrygdloven. Likestillings- og diskrimineringsloven omhandler ulovlig forskjellbehandling grunnet graviditet, svangerskaps- og foreldrepermisjon. Tariffavtale innehar i tillegg noen bedre ytelser enn hva loven sier.

Varslingsfrister

Permisjon skal varsles til arbeidsgiver så tidlig som mulig. Det gjelder følgende frister:

Ved fravær utover 2 uker: senest én uke i forveien
Ved fravær utover 12 uker: senest fire uker i forveien
Ved fravær utover ett år: senest tolv uker i forveien

Tilrettelegging og dialog med arbeidsgiver

Gravide har rett til fri med lønn ved svangerskapskontroller.

Du bestemmer selv om og når du ønsker å informere arbeidsgiver om graviditeten. Dette kan være en vanskelig avveining da noen kan ha behov for å vente med å dele nyheten om graviditet med andre. Åpenhet, tillit, behov for tilrettelegging eller særskilte hensyn kan likevel være forhold som blir nødvendig i dialogen og relasjonen du skal ha med arbeidsgiveren din fremover. Et alternativ kan være å fortelle det bare til nærmeste leder i fortrolighet.

Arbeidsgiver har nemlig plikt til å sørge for et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø for den gravide. Dersom du har arbeidsoppgaver som kan være belastende, som stående arbeid over tid, lange reiser eller manglende pauser, skal arbeidsgiver så langt det er praktisk mulig tilrettelegge. Be gjerne om en samtale for å finne gode og konkrete løsninger.

Hvis du i utgangspunktet er frisk under graviditeten, men arbeidsgiver ikke har mulighet til å tilrettelegge for deg på arbeidsplassen, kan et alternativ være å søke Nav om svangerskapspenger. Les mer om det på Nav sine nettsider.

«Arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge og finne praktiske og konkrete løsninger for at du og fosteret har et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø under graviditeten.»

Rett til lønnet permisjon

Den gravide har rett til inntil 12 uker permisjon før fødselen. Disse ukene inngår som del av den samlede lønnete foreldrekvoten. Senest start av permisjonen er 3 uker før termin. I tillegg er seks uker etter fødsel forbeholdt den som har født.

I forbindelse med fødselen har far, eventuelt medmor (eller annen person som bistår moren), rett til to ukers fødselspermisjon. Med Negotias tariffavtaler vil slik permisjon i tillegg være inkludert lønn.

Foreldrepenger

Stønadsperioden for foreldrepenger ved fødsel er 49 uker med 100 prosent dekningsgrad eller 61 uker og 1 dag med 80 prosent dekningsgrad. Ved adopsjon er foreldrepengeperioden 46 uker (100 prosent dekningsgrad) eller 58 uker og 1 dag (80 prosent dekningsgrad). Foreldrepenger ved adopsjon starter når foreldrene overtar omsorgen for barnet. Ved tvillingfødsler utvides stønadsperioden med 17 uker (100 prosent dekningsgrad) eller 21 uker og 1 dag (80 prosent dekningsgrad). Mer informasjon om foreldrepenger finner du på NAVs nettsider.

Folketrygden yter foreldrepenger inntil 6G av inntektsgrunnlaget. Noen er heldige og har ordninger der arbeidsgiver dekker full lønn i permisjonstiden. Gjerne er dette lokalt fremforhandlete avtaler eller personalordning som bedriften praktiserer.

Hver av foreldrene har i tillegg rett til ulønnet permisjon i inntil 12 måneder for hver fødsel. Den må tas ut umiddelbart etter den lønnete foreldrepermisjonen, eventuelt som delvis permisjon.

Fordeling av foreldrepengeperioden

Foreldrepengeperioden består av mammakvoten på 15 uker (19 uker ved 80 prosent dekningsgrad). Her inngår de tre ukene før fødsel og de første seks ukene som må tas rett etter fødselen. Dernest består perioden av fedre-/medmorkvoten på 15 uker (19 uker ved 80 prosent dekningsgrad), og en fellesperiode som fritt kan deles mellom foreldrene.

Ammefri

Når du ammer barnet ditt, har du i henhold til arbeidsmiljøloven og tariffavtaler rett til lønnet fri i inntil en time per dag ved arbeid i 7 timer eller mer i inntil ett år. Lønnet ammefri er av særlig betydning når permisjonstiden deles mellom foreldrene, og den ammende er tilbake i jobb. Utover det første året vil slik rett til fri være ulønnet med mindre tariffavtale eller annen avtale regulerer dette.

Opplever du at arbeidsgiver motsetter seg tidspunktet eller retten til ammefri, kan saken bringes inn for Tvisteløsningsnemnda. Negotia vil i forkant av slik nemndsbehandling kunne gi deg nyttige vurderinger eller bistand.

Vern mot diskriminering

Likestillings- og diskrimineringsloven sier at graviditet og foreldrepermisjon ikke skal ha negativ virkning på arbeidsforholdet uavhengig av om du er fast ansatt, vikar eller midlertidig ansatt. Loven gjelder også ved amming og omsorgsoppgaver for små barn. Forbudet mot slik diskriminering gjelder alle sider av ansettelsesforholdet, alt fra utlysing av stilling, jobbintervju, ansettelse, lønnsnivå, lønnstillegg, oppsigelser mm.

Graviditet og ny jobb – hva gjelder?

Bestemmelsene i loven om forbud mot diskriminering av gravide ved jobbsøknad er helt klare. Du er ikke pliktig til å informere arbeidsgiver om at du er gravid eller har planer om å få barn ved jobbintervju. Arbeidsgiver har heller ikke lov til å spørre deg om dette, eller spørre om når tid du for eksempel planlegger å ta ut permisjon. Det gjelder ikke bare ved fast ansettelse, men også ved midlertidig stilling og vikariater.
Forbudet mot å be om opplysninger rundt graviditet og familieplanlegging er kjønnsnøytralt. Det betyr at alle uavhengig av kjønn har et vern mot slike spørsmål i en ansettelsesprosess.

Som nevnt er det valgfritt når tid du skal fortelle det til arbeidsgiver.
Lovens regler om prøvetid vil også gjelde når du er gravid i ny jobb. Ved endt prøvetid skal graviditet i seg selv ikke påvirke arbeidsgivers vurderinger for videre arbeidsforhold på noen annen måte enn for andre som ikke er gravide.

Oppsigelse ved graviditet eller under permisjon

Gravide har et særlig sterkt stillingsvern etter arbeidsmiljøloven. Bestemmelsene er strenge og betyr at du ikke kan sies opp fra stillingen din eller behandles dårligere enn de øvrige arbeidstakerne fordi du er gravid. Hvis du sies opp mens du er gravid, skal oppsigelsen anses å ha sin grunn i graviditeten (selv om arbeidsgiver hevder at de ikke var kjent med graviditeten)

Det er likevel ikke et absolutt forbud mot å si opp en gravid arbeidstaker. Arbeidsgiver må gjøre det overveiende sannsynlig at oppsigelsen har sin begrunnelse i andre forhold enn graviditeten, og at graviditeten ikke er vektlagt. Arbeidsgiver kan kreve at graviditeten blir dokumentert ved legeattest.

Hvis du mottar oppsigelse i tiden du har permisjon, så får den ingen virkning før du er tilbake i arbeid etter permisjonstidens slutt. Først da begynner oppsigelsestiden å løpe. Det samme gjelder fristen til å kreve forhandlinger og reise søksmål. Formålet med reglene er at arbeidstaker ikke skal belastes med denne prosessen mens arbeidstaker er gravid eller i permisjon.

Tilsvarende regler gjelder for foreldre som tar ut permisjon i inntil tolv måneder hver og som tas ut umiddelbart etter den lønnete permisjonstiden.

Rett til samme eller tilsvarende stilling

Hovedregelen er at du har rett til å komme tilbake i den opprinnelige stillingen, eventuelt i tilsvarende stilling, etter endt foreldrepermisjon. Det vil si samme arbeidsoppgaver, samme stillingsbetegnelse, lønn og kontorplass.

Med en saklig begrunnelse kan arbeidsgiver gjøre endringer hvis det er nødvendig. Du skal likevel inneha en tilsvarende stilling med oppgaver, ansvar, lønn, provisjonsgrunnlag og stillingstittel og -nivå som da du gikk ut i permisjon. Kommer du tilbake etter endt foreldrepermisjon og må utføre oppgaver som ikke er tilsvarende eller likeverdige, kan det være grunnlag for å si at det foreligger et lovbrudd.

Ved omorganisering på arbeidsplassen mens du er i foreldrepermisjon vil styringsretten til arbeidsgiver ha betydning. Ved omfordeling av arbeidsoppgaver må endringer være tungtveiende begrunnet i forhold som er uavhengige av foreldrepermisjonen din.

Lønn og lønnsforhandlinger under permisjon

Negotia får gjentakende henvendelser om retningslinjer og rettigheter rundt lønn og lønnsforhøyelser mens man er i svangerskaps- eller omsorgspermisjon. Det er ulovlig å la graviditet og foreldrepermisjon ha negativ innvirkning på lønnen.

Ved graviditet og under permisjon har du rett til å fremme lønnskrav og bli vurdert i lønnsforhandlinger. Du skal bli informert om gjeldende frister slik at du behandles på samme vilkår som øvrige ansatte. Videre betyr det at du har krav på å bli vurdert ut fra den perioden du var i aktivt arbeid.

Du har krav på det generelle lønnstillegget som gis alle medlemmer/ansatte. Dersom potten også innehar individuell fordeling av lønn, vil permisjon ikke være et akseptabelt argument for at du utelukkes tillegget.

Ett av spørsmålene som Negotia ofte får er hvorvidt du har krav på lønnstillegget før du er tilbake fra permisjonen. Dersom du mottar foreldrepenger direkte fra NAV, vil endringen gjerne få virkning først når du er tilbake på jobb og mottar din første lønn fra arbeidsgiver. Dersom du mottar lønn fra arbeidsgiver under permisjonstiden, vil lønnstillegget inngå fra det avtalte virkningstidspunktet.

«Ved graviditet og under permisjon har du rett til å fremme lønnskrav og bli vurdert i lønnsforhandlinger.»