Arbeidsgivers styringsrett og dens begrensninger
Har du sittet i møter med ledelsen og fått høre at det som skal bestemmes er innenfor arbeidsgivers styringsrett? Har du opplevd at arbeidsgiver sier: «dette kan vi bestemme, ene og alene?». Jo da, arbeidsgiver har selvfølgelig styringsrett, men det er mange forhold som begrenser denne.
Hva er arbeidsgivers styringsrett?
Styringsretten defineres gjerne som retten til å lede, fordele, organisere og kontrollere arbeidet, samt retten til å ansette og si opp. Den er ikke nedfelt i arbeidsmiljøloven, men er såkalt ulovfestet. Det er rettspraksis som har trukket opp grensene for hvor vid den er.
Kort forklart
I et arbeidsforhold stiller du som ansatt din arbeidskraft til disposisjon for arbeidsgiver, og som gjenytelse får du lønn. Det er et under- og overordningsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, hvor arbeidsgiver som utgangspunkt har rett til å bestemme og arbeidstaker har en lydighets- og lojalitetsplikt. Denne retten for arbeidsgiver til å bestemme kalles «arbeidsgivers styringsrett».
I utgangspunktet høres kanskje styringsretten veldig vid ut, men det er klare begrensninger i hva arbeidsgiver kan gjennomføre ved å vise til styringsretten. Både lover og forskrifter, tariffavtaler og arbeidsavtalen vil begrense arbeidsgivers styringsrett.
Hva begrenser styringsretten?
Arbeidskontrakten
Arbeidskontrakten som inngås mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker begrenser også arbeidsgivers styringsrett. Her kan det på individuell basis være avtalt bedre rettigheter enn det som allerede fremgår av overenskomsten og eventuelle særavtaler, for eksempel en ekstra ferieuke i året.
Lover og forskrifter
For det første begrenses styringsretten av lover og forskrifter. La oss ta et eksempel:
- Hvis et medlem kommer til deg og sier at arbeidsgiver ønsker innsyn i medlemmets e-post, så blir spørsmålet hva lovverket sier om adgangen til dette. Her er det Arbeidsmiljøloven § 9-5 og forskrift om arbeidsgivers innsyn i e-post, som beskriver de aktuelle reglene. Det er strenge krav til i hvilke tilfeller og på hvilken måte innsyn i e-post kan skje, og arbeidsgiver kan ikke fritt bestemme når innsyn skal foretas og eventuell fremgangsmåte.
- Et annet eksempel er hvis arbeidsgiver ønsker å bruke styringsretten til å innføre gjennomsnittsberegning eller fleksitidsordning på bedriften. Kan arbeidsgiver ensidig bestemme at det skal innføres? Nei, for etter Arbeidsmiljøloven § 10-5, så kreves det avtale med den enkelte arbeidstaker eller avtale med de tillitsvalgte.
- Et tredje eksempel kan vi hente fra ferieloven. Den sier at arbeidstakere over 60 år har krav på en ekstra ferieuke i året. Arbeidsgiver kan derfor ikke ved å bruke styringsretten bestemme at eldre arbeidstakere i din bedrift skal nektes å ta ut denne uken med ferie.
Altså: Lovverket setter begrensninger på hva arbeidsgiver ensidig kan bestemme i kraft av styringsretten.
Tariffavtaler og avtalesystemet
Styringsretten begrenses også av tariffavtalene i bedrifter hvor de er gjort gjeldende. Tariffavtalen består av Hovedavtalen, overenskomsten og eventuelle særavtaler.
Den første delen tariffavtalen er Hovedavtalen. Hovedavtalen tar for seg de grunnleggende spillereglene i arbeidslivet og inneholder blant annet generelle bestemmelser om forhandlings- og samarbeidsforhold, tillitsvalgtordning, informasjonsplikt og tillitsvalgtes medbestemmelse.
Reglene om medbestemmelse handler blant annet om at tillitsvalgte har rett til å få informasjon og til å føre reelle drøftinger med arbeidsgiver. Hvis for eksempel bedriften vurderer å omorganisere eller nedbemanne, så kan ikke arbeidsgiver treffe endelig beslutning om dette før det er drøftet med tillitsvalgte og de tillitsvalgte har fått mulighet til å fremme sine synspunkter i saken.
Et annet aktuelt forhold er reglene om antallet tillitsvalgte. Hovedavtalen YS/NHO definerer for eksempel at i bedrifter med inntil 25 ansatte, kan en organisert gruppe ha to tillitsvalgte. Da kan ikke bedriftens ledelse bestemme noe annet.
Del to av tariffavtalen er overenskomsten. Den inneholder konkrete bestemmelser om lønns- og arbeidsvilkår, som også begrenser arbeidsgivers styringsrett.
Igjen et eksempel: I Norge har de fleste 5 ukers ferie, og det er fordi tariffpartene har forhandlet det fram. Overenskomsten gir dermed bedre rettigheter til ferie enn ferielovens 4 uker + en dag. Arbeidsgiver er gjennom tariffavtalen bundet til å gi arbeidstaker 5 ukers ferie, og kan ikke i kraft av styringsretten bestemme at de ansatte skal ha kortere ferie.
Et annet eksempel er lønnsforhandlinger. Kan arbeidsgiver ensidig bestemme årets lønnstillegg, og droppe lokale lønnsforhandlinger? Nei, ikke hvis det er opprettet tariffavtale. Da følger det av overenskomsten at det skal gjennomføres lønnsforhandlinger med tillitsvalgte hvert år.
I overenskomsten finner du også retten til lønnede veldferdspermisjoner. Blant annet har arbeidstakere omfattet av tariffavtale rett til lønnet permisjon for å følge barn første gang det begynner i barnehage og første gang det begynner på skole. Arbeidsgiver plikter å gi fri med lønn i det omfanget som følger av overenskomsten. Nok en gang ser vi at arbeidsgivers styringsrett begrenses.
Er det tariffavtale på bedriften, kan arbeidsgiver heller ikke nekte de ansatte AFP. De kan for eksempel ikke kreve at den ukentlige arbeidstiden skal være lengre enn 37,5 timer eller at overtidstillegget skal være lavere enn 50 eller 100 prosent, fordi bestemmelsene i overenskomsten begrenser arbeidsgivers styringsrett.
Særavtaler er avtaler som inngås mellom tillitsvalgte og ledelsen lokalt på bedriften. En særavtale utfyller og supplerer overenskomstens bestemmelser tilpasset forholdene på bedriften. Jo flere og bedre særavtaler tillitsvalgte har forhandlet frem, desto mer begrenses arbeidsgivers styringsrett.
Rettigheter inngått gjennom særavtale kan eksempelvis være fri i romjulen og i påskeuken. Det kan være bestemmelser om godtgjørelse for bestemte typer arbeid, regler for avspasering m.m.
Hva kan arbeidsgiver egentlig bestemme?
Arbeidsgivers styringsrett er det som står igjen når du trekker fra det som er regulert i lover, tariffavtaler og individuelle avtaler. På arbeidstakersiden omtales dette ofte som «restkompetansen».
Dersom det ikke finnes tariffavtale i virksomheten, vil styringsretten ha bredere rammer, men den er fortsatt begrenset av lov og kontrakt. Derfor er det viktig å ha oversikt over hvilke lover, avtaler og regler som gjelder på din arbeidsplass. Hva kan arbeidsgiver ensidig bestemme? Hvilke krav om endring faller utenfor rammene av styringsretten? Er du i tvil, bør du kontakte Negotias arbeidslivsavdeling for veiledning og støtte.
Trenger du hjelp?
Har du spørsmål om arbeidsgivers styringsrett eller lurer på om en endring er lovlig. Ta kontakt med arbeidslivsavdelingen i Negotia – vi hjelper deg videre.