Lønnsforhandlinger i privat sektor

Mange av tariffavtalene i Delta Privat har ikke bestemmelser om lønn på sentralt nivå. Det betyr at lønnsfastsettelsen skjer lokalt i den enkelte virksomhet gjennom lokale lønnsforhandlinger. Dette er vanlig for funksjonærer i privat sektor.

I lokale lønnsforhandlinger skal det tas utgangspunkt i virksomhetens økonomiske situasjon. Tariffavtalene legger normalt fire kriterier til grunn for forhandlingene:

• bedriftens økonomi
• produktivitet
• fremtidsutsikter
• konkurranseevne

Disse kriteriene skal legges til grunn for forhandlingene. Partene lokalt skal sammen vurdere hvordan virksomheten ligger an på disse områdene, og finne relevant informasjon som belyser situasjonen.

Hvordan fordeles lønnstilleggene?

I lokale lønnsforhandlinger forhandler de tillitsvalgte og arbeidsgiver både om rammen for lønnsoppgjøret og hvordan rammen skal fordeles.

Rammen kan for eksempel fordeles mellom:

• generelle tillegg, som gis til alle
• individuelle tillegg, som gis til enkelte ansatte etter avtalte kriterier

Partene må bli enige om hvor stor del av rammen som skal brukes til generelle tillegg, og hvor mye som eventuelt skal fordeles individuelt. Det må også avklares hvordan det generelle tillegget skal gis, for eksempel som en prosent av årslønnen eller som et likt kronetillegg til alle.

Dersom det skal gis individuelle tillegg, bør partene også bli enige om hvilke kriterier som skal ligge til grunn. Tydelige og omforente kriterier bidrar til en mer forutsigbar og rettferdig lønnsfordeling.

Et eksempel på fordeling

En ramme på 5 prosent betyr at den samlede lønnsutviklingen for de ansatte som omfattes av oppgjøret, skal være 5 prosent. Det betyr ikke nødvendigvis at alle får 5 prosent i lønnstillegg.

Partene kan for eksempel bli enige om at:

• 4 prosent gis som et generelt tillegg til alle
• 1 prosent fordeles individuelt etter avtalte kriterier

Hvordan rammen fordeles, kalles ofte profilen på lønnsoppgjøret.

Alle skal vurderes

Alle ansatte skal vurderes i de årlige lokale lønnsforhandlingene, også ansatte som er i lønnet permisjon.

Det er de tillitsvalgte som forhandler lønn på vegne av medlemmene. Dersom partene ikke blir enige, kan de tillitsvalgte, når tariffavtalen gir grunnlag for det, ta et brudd og bringe oppgjøret videre til organisasjonsmessig behandling. Før det tas et slikt brudd, skal det tas kontakt med Delta.

Lønnsoppgjør og overheng

I lokale lønnsforhandlinger beregnes det normalt ikke overheng på samme måte som ved sentrale lønnsoppgjør. Partene forhandler om tillegg som gjelder fra en bestemt dato, uten å blande inn virkningen av tillegg fra foregående års oppgjør.

Dersom du ikke har en tillitsvalgt som forhandler lønn på dine vegne, kan du selv ta initiativ til å diskutere lønnen din med lederen din. Uansett hvordan lønnen din fastsettes, kan det være lurt å be om en lønnssamtale.

Forbered deg godt. Vis til konkrete resultater, løft frem verdiene du skaper, og vær tydelig og realistisk i forventningene dine. Du kan selv bidra til å påvirke din egen lønnsutvikling.

Som medlem av Delta Privat får du tilbud om en rekke kurs som kan være relevante når du skal forberede deg til lønnssamtaler og lønnsforhandlinger.
Delta Privat har også en egen håndbok i lokale lønnsforhandlinger med nyttige tips for både tillitsvalgte og andre medlemmer.

Enkelte av Delta Privats tariffavtaler har sentrale lønnsbestemmelser i tillegg til lokale lønnsforhandlinger. Det betyr at det gjennomføres forhandlinger mellom arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene om hvor mye som skal gis i sentrale tillegg.

Forhandlingene skjer vanligvis om våren, men tidspunktet varierer mellom tariffavtalene. Dersom tariffavtalen omfatter både sentrale tillegg og lokale lønnsforhandlinger, bør klubben følge bestemmelsene og føringene som gjelder for gjennomføringen av de lokale forhandlingene.

Hovedoppgjør og mellomoppgjør

Det gjennomføres lønnsoppgjør hvert år. Men det er forskjell på hovedoppgjør og mellomoppgjør. Hovedoppgjør gjennomføres annethvert år. I tillegg til lønnsforhandlingene forhandles det da også om revisjon av tariffavtalenes bestemmelser. Mellomoppgjør gjennomføres i årene det ikke er hovedoppgjør. Da forhandles det som oftest kun om lønnsreguleringer.

Lønnsrammen i sentrale lønnsoppgjør

I sentrale oppgjør regner man overheng og glidning med i beregningen av den samlede lønnsveksten.

En ramme på 3 prosent betyr at den samlede gjennomsnittlige årslønnen for en arbeidstakergruppe forventes å øke med 3 prosent fra foregående kalenderår. Det er ingen garanti for at den enkelte får 3 prosent lønnsøkning selv om rammen er 3 prosent. Dette skyldes blant annet at den samlede lønnsveksten består av flere elementer:

Årslønnsvekst = tarifftillegg + overheng + lønnsglidning

Med tarifftillegg menes lønnstillegg som følger av tariffavtaler, for eksempel generelle tillegg og lavlønnstillegg. Overheng og lønnsglidning inngår i beregningen av den samlede årslønnsveksten.

Lønnsoverheng

Lønnsoverheng eller overheng beskriver forskjellen mellom lønnsnivået ved utgangen av året og gjennomsnittslønnen for hele året. Overheng er ikke noe man får utbetalt, men et tall som sier noe om hvordan lønnsutviklingen det ene året påvirker lønnsveksten i det neste.

Hovedgrunnen til at det regnes med overheng i sentrale lønnsoppgjør, er at lønnsreguleringen ofte ikke skjer fra 1. januar. Jo senere på året lønnsreguleringen skjer, desto større kan forskjellen bli mellom lønnsnivået ved utgangen av året og gjennomsnittslønnen for hele året. Dermed kan også lønnsoverhenget bli høyere.

For å beregne lønnsoverhenget sammenligner man lønnsnivået ved utgangen av året med gjennomsnittslønnen for hele året. Hvis lønnsnivået ved utgangen av året for eksempel er 105 kroner per time, mens gjennomsnittlig timelønn for året var 100 kroner, vil overhenget være 5 prosent.

NB! I lokale lønnsoppgjør, som i mange av Delta Privats medlemsgrupper, er det ikke nødvendigvis vanlig å snakke om overheng. Overheng er en tallstørrelse som brukes i beregninger av lønnsveksten for større arbeidstakergrupper, og er ikke alltid egnet til å beskrive variasjoner og forhold knyttet til den enkelte private virksomheten.

I tillegg kommer det lønnsvekst som ikke direkte følger av tarifftilleggene, for eksempel lønnstillegg gitt utenom oppgjøret, endret stilling, nyansettelser eller lignende. Slike forhold kan påvirke den samlede gjennomsnittslønnen for en arbeidstakergruppe og inngå i beregningen av lønnsglidning.

Lønnsglidning

Lønnsglidning er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør, og den lønnsveksten som faktisk blir realisert, målt i ettertid.

Lønnsglidning kan blant annet omfatte:

• lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlinger på den enkelte arbeidsplassen eller i virksomheten
• skifte av stilling
• personlige tillegg
• ansiennitetstillegg
• økt fortjeneste på grunn av økt akkord
• endringer i bruken av skiftarbeid og andre strukturelle endringer som påvirker lønnsstatistikken.

Lønnsglidning beregnes i forbindelse med beregningen av den samlede lønnsveksten og den økonomiske rammen ved sentrale tariffoppgjør.