Lønnsforhandlinger

De aller fleste tariffavtalene i Negotia er uten bestemmelser om lønn på sentralt nivå, slik at all lønnsfastsettelse foregår ute på arbeidsplassene gjennom lokale lønnsforhandlinger. Dette er vanlig for funksjonærer i privat sektor. 

I de lokale lønnsforhandlingene skal det tas utgangspunkt i den økonomiske virkeligheten hver enkelt bedrift befinner seg i. De avtalefestede fire kriteriene er:

• bedriftens økonomi
• produktivitet
• fremtidsutsikter
• konkurranseevne

Disse kriteriene skal legges til grunn for forhandlingene. Partene lokalt må derfor i fellesskap finne kilder og faktorer som best beskriver eller belyser hvert av kriteriene på deres bedrift.

Partene i virksomheten skal forhandle både om rammen for lønnsoppgjøret og om hvordan den skal fordeles (profilen).

I lokale lønnsoppgjør deler man ofte rammen i generelle og individuelle tillegg. Det generelle tillegget gis til alle, mens potten for individuelle tillegg gis til enkelte etter bestemte kriterier som partene skal søke å bli enige om.

Partene må under forhandlingene bli enige om hvor stor andel av potten som skal brukes til generelle tillegg og hvor mye som skal gå til individuell fordeling. Man må også bli enig om hvordan det generelle tillegget skal gis, for eksempel i form av en prosentsats av den ansattes årslønn eller som et kronetillegg som er likt for alle.

Dersom det skal gis individuelle tillegg, bør partene også være enige om hvilke kriterier som legges til grunn for lønnsdifferensieringen. Ellers vil det fort kunne bli såkalte «trynetillegg» som ingen blir motivert av. 

Ramme i lokale lønnsoppgjør = Generelle tillegg + Individuelle tillegg.

Her er et eksempel på en ramme:

En avtale om 5 prosent i ramme betyr at den samlete lønnsutviklingen på bedriften for Negotias medlemmer blir 5 prosent. Hva hver enkelt får vil avhenge av hvordan partene bestemmer at rammen skal fordeles (profil). Man kan for eksempel enes om at 4 prosent skal gis i generelt tillegg til alle, mens 1 prosent skal fordeles individuelt etter avtalte kriterier.

Alle ansatte skal vurderes i de årlige lokale lønnsforhandlingene, også de som er i lønnet permisjon. Det er de tillitsvalgte som forhandler lønn på vegne av sine medlemmer. Hvis partene ikke kommer til enighet kan tillitsvalgte med hjemmel i avtalen ta et brudd, og bringe oppgjøret inn til organisasjonsmessig behandling. Før man går til slikt brudd skal det alltid tas kontakt med Negotia.

I lokale lønnsforhandlinger regner man ikke på overheng. Partene er enige om at man her forhandler om tillegg fra en bestemt dato, uten å blande inn faktorer fra foregående års oppgjør. Les mer om lønnsoverheng under sentrale lønnsforhandlinger.

Dersom du ikke har noen til å forhandle lønn for deg, må du forhandle på egenhånd. 

Uansett hvordan situasjonen er kan det være lurt å be om en lønnssamtale. Snakk med lederen din om lønn og lønnsutvikling. Forbered deg godt. Vis til resultater, fokuser på verdiene du skaper, vær tydelig og realistisk. Du kan selv bidra til å påvirke din lønnsutvikling.

Som medlem av Negotia får du tilbud om en rekke kurs som vil være relevant for deg når du skal i lønnsforhandlinger.

Negotia har også laget en egen håndbok i lokale lønnsforhandlinger med nyttige tips både for tillitsvalgte og andre medlemmer. 

Enkelte av Negotias tariffavtaler har sentrale lønnsbestemmelser i tillegg til lokale lønnsforhandlinger. Det betyr at det gjennomføres forhandlinger mellom forbundet og arbeidsgiverforeningene hvert år om hvor mye som skal gis i sentrale tillegg.

Forhandlingene skjer om våren og klubben bør vente med de lokale lønnsforhandlingene til etter de sentrale tilleggene er klare.

Hovedoppgjør og mellomoppgjør

Det gjennomføres lønnsoppgjør hvert år. Men det er forskjell på hovedoppgjør og mellomoppgjør. Hovedoppgjør gjennomføres annet hvert år, partallsår. I tillegg til lønnsforhandlingene forhandles det da også om revisjon av avtalenes bestemmelser. Mellomoppgjør er i de årene det ikke er hovedoppgjør. Da forhandles det som oftest kun om lønnsreguleringer på de tariffavtalene som har sentrale lønnstillegg. 

Lønnsrammen i sentrale lønnsoppgjør

I sentrale oppgjør regner man overheng og glidning med i rammen.

En ramme på 3 prosent betyr at den samlede gjennomsnittslønnen for arbeidstakere skal være 3 prosent høyere enn gjennomsnittslønnen det foregående kalenderåret. Det er ingen garanti at man får 3 prosent lønnsøkning selv om rammen ble 3 prosent. Dette skyldes at lønnsøkningen – altså rammen – er satt sammen av tre elementer:

Ramme i sentrale lønnsoppgjør = Sentrale tillegg + Overheng + Glidning

Med sentrale tillegg menes generelle tillegg (som alle får) og lavtlønnstillegg. Da de sentrale lønnsforhandlingene gjennomføres om våren og har virkning fra 1. april, tas overheng med i rammen.  

Lønnsoverheng

Lønnsoverheng eller overheng beskriver forskjellen mellom lønnen ved utgangen av året, målt mot gjennomsnittet for hele året. Overheng er ikke noe man får utbetalt, men et tall som sier noe om hvordan lønnsutviklingen det ene året påvirker nivået for det neste.

Hovedgrunnen til at det regnes med overheng i sentrale lønnsoppgjør er at lønnsreguleringen ikke skjer fra 1. januar, men som oftest fra 1. april. Jo senere på året lønnsreguleringen skjer, jo større blir forskjellen mellom lønnen på slutten av året og gjennomsnittet for hele året, og dermed blir også lønnsoverhenget høyere.

Den enkleste måten å beregne lønnsoverhenget på er å sammenlikne timelønnen 1. januar med gjennomsnittet for hele året. La oss si at timelønnen 1. januar var 105 kroner, mens den gjennomsnittlige timelønnen for hele året var 100 kroner. Da vil overhenget være på 5 prosent.

NB! I lokale lønnsoppgjør, som i de fleste av Negotias medlemsgrupper, er det ikke tradisjon for å snakke om overheng. Overheng er en tallstørrelse beregnet på nasjonalt nivå for store grupper arbeidstakere, og er lite egnet til å beskrive variasjoner og forhold knyttet til private virksomheter.

I tillegg vet man at det kommer lønnsvekst som ikke er resultat av lønnsforhandlingene, men  som følge av  lønnstillegg gitt utenom oppgjøret, endret stilling, nyansettelser eller liknende. Slike tillegg kalles glidning, og vil også påvirke den samlede gjennomsnittslønnen for en arbeidstakergruppe.  

Lønnsglidning

Forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den som faktisk blir realisert (målt i ettertid). Lønnsglidning i sentrale forhandlinger vil kunne være: 

• lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlinger på de enkelte arbeidsplasser/virksomheter
• skifte av stilling
• personlige tillegg
• ansiennitetstillegg
• økt fortjeneste pga. økt akkord
• økt bruk av skiftarbeid.

Lønnsglidning beregnes i forbindelse med utregning/forhandlinger om den økonomiske rammen ved sentrale tariffoppgjør.