Negotias innspill til revidert nasjonalbudsjett
12. mai legger regjeringen fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett 2022. Negotia har levert innspill på områder knyttet til kraftkrise, flyktningsituasjon, kompetanse, beredskap og matmakt.
Innspillene koordineres via YS. Her er momentene Negotia har levert til hovedorganisasjonen i forkant av budsjettrevisjonen:
Kraftkrise
Kraftkrisen er en stor utfordring for både forbrukerne og industrien. Det må sikres tilstrekkelig tilgang på ren og rimelig kraft. For å få til dette må eksisterende vannkraftverk oppgraderes, og det må sikres fortgang i nye konsesjonsprosesser. I dag ser vi at Norge taper terreng mot nabolandene våre på fornybar energi, fordi de er raskere enn oss til å få på plass konsesjoner og finansieringsordninger. Kapitalinnhenting i dagens fornybarmarked skjer stort sett via internasjonale eiere. Dette bidrar til at eiersiden i selskapene forvaltes av internasjonale aktører, i tillegg til at det setter norske arbeidsvilkår under press. Derfor mener vi at det i revidert nasjonalbudsjett må tilgjengeliggjøres støtteordninger som bidrar til at virksomheter kan igangsette prosjekter.
Flyktningsituasjon
Som YS sier i sin uttalelse må vi forberede oss på stor tilstrømming av flyktninger fra Ukraina. For å sikre dem en trygg etablering og integrering i Norge, må de raskt få inngang til norsk arbeidsliv og utdanning. Derfor mener Negotia at det nå er på tide å prioritere etablering av et godt, digitalt system for realkompetansevurdering. Dette vil være et viktig grep for å kartlegge kompetansen til flyktningene som kommer framover, men for å effektivisere ressursbruken i dette arbeidet bør det også ses i sammenheng med en videreutvikling av dagens system for dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse.
Kompetanse
De utfordringene vi står overfor krever at vi tenker nytt rundt kompetanseutviklingen i samfunnet. Negotia mener det må komme en satsing på kompetanseheving og omstilling av kompetanse til fornybare næringer. Det bør settes av midler for å kartlegge behov for både spesialkompetanse og generell kompetanse for de nye næringene.
I dag hentes nær 100 prosent av kompetansen til nye næringer fra land utenfor Norges grenser. Løsningen på kompetansegapet ligger i læring gjennom arbeidsplassene. Vi trenger ordninger som bidrar til å redusere den økonomiske byrden for den enkelte arbeidstaker, og som i tillegg bidrar til at den enkelte får tid og anledning til å heve egen kompetanse.
Beredskap
Krigen i Ukraina kan føre til en global matkrise med en voldsom prisøkning. Norge må selv ta ansvar for å dyrke mest mulig mat, slik at vi i størst mulig grad kan unngå at krisen kommer. Derfor er det viktig at bøndene får kompensasjonsordninger og rammevilkår som gjør det lønnsomt å maksimere både grovfôr- og kornavlinger i framtiden.
Langsiktig konkurransekraft handler om den framtidige muligheten til å ha matproduksjon i hele Norge. Bønder og markedsregulatorene trenger inntekt og rammevilkår som gjør det mulig å utføre den oppgaven som storsamfunnet har gitt næringen. Vi trenger en grundig gjennomgang av Norges beredskap og matsikkerhet og ber derfor regjeringen om å sette ned et partssammensatt utvalg som skal ha som formål å finne gode løsninger.
Matmakt
Det er en utfordring i norsk matvareproduksjon og dagligvarehandel i dag at makten til å påvirke rammevilkårene i næringen er konsentrert på få hender. Konkurransetilsynet klarer ikke å følge opp mekanismene mellom butikkleddet og leverandørene tilstrekkelig i dag. De som taper på dette er forbrukere som utsettes for høyere matpriser og dårligere utvalg i sortimentet da produkter fra norske produsenter erstattes med dagligvarekjedenes egne merkevarer (EMV). EMV-varer er for eksempel produkter som: «Folkets», «First Price», «Eldorado», «Xtra» og «Coop». Det haster å komme i gang med tiltak for å motvirke kjedemaktkonsentrasjonen i dagligvarebransjen.