Hovedoppgjøret – i korte trekk
Så er vi der igjen – det er hovedoppgjør i tariffens verden.
Hovedoppgjøret innebærer at hele innholdet i tariffavtalene skal forhandles på nytt. I tillegg forhandles det om lønn, slik det også gjøres i mellomoppgjør. De neste månedene blir derfor ekstra travle for partene i arbeidslivet.

Her får du en kort og oversiktlig gjennomgang av hva et hovedoppgjør er, hvilke tariffavtaler som berøres, og hva dette betyr for deg som medlem i Negotia.
1. Hvor mange tariffavtaler har Negotia – og hva er avtalerevisjon?
Negotia har medlemmer på rundt 20 tariffavtaler. De største er Funksjonæravtalen og Selgeravtalen med NHO, samt Funksjonæravtalen og LTAP med Virke.
Avtalerevisjon betyr at partene forhandler om innholdet i avtalene, for eksempel regler for lønn, arbeidstid og kompetanseutvikling.
2. Hva er forskjellen på tariffavtalene?
Alle tariffavtaler er viktige for medlemmene de gjelder for. Forskjellene handler blant annet om hvordan lønn fastsettes.
Noen avtaler har sentralt forhandlede minstelønnssatser, ofte kombinert med lokale forhandlinger. Andre avtaler har kun lokale lønnsforhandlinger, slik som Funksjonæravtalen og Selgeravtalen med NHO.
3. Hvordan foregår en avtalerevisjon?
Forhandlingene starter med kravoverlevering mellom partene. Det settes en tidsramme for forhandlingene, vanligvis med frist på to–tre dager.
Dersom partene ikke blir enige, går oppgjøret til mekling hos Riksmekleren. I frontfaget er tidspunkt og frister fastsatt på forhånd, mens dette i andre oppgjør ofte avklares underveis.
4. Hva er viktig for Negotia i årets hovedoppgjør?
Negotias krav formes i dialog med tillitsvalgte. På tariff- og fagkonferansen i mars ble blant annet disse temaene diskutert:
- Kunstig intelligens
- Livsfasepolitikk
- Arbeidstidsordninger
- Kompetanse og utvikling
Innspillene danner grunnlaget for kravene i årets forhandlinger. Diskusjonshefte til årets tariffoppgjør finner du her.
5. Kan det bli streik?
Ja – streik er kun aktuelt i forbindelse med tariffoppgjør. Streik kan først iverksettes dersom mekling er gjennomført uten enighet.
Ved streik kan også ansatte som ikke tas ut direkte bli berørt, blant annet gjennom permitteringer dersom konflikten blir langvarig.
Betinget permittering i forbindelse med hovedoppgjøret
I forbindelse med hovedoppgjøret hender det at bedrifter sender ut betinget permitteringsvarsel til sine ansatte. Dette er en ordinær og lovregulert prosess som kan benyttes dersom det oppstår fare for streik, for eksempel hvis partene ikke kommer til enighet i meklingen.
Et betinget permitteringsvarsel er først og fremst en forhåndsvarsling, og betyr ikke at permittering nødvendigvis vil bli gjennomført. Varslet er ment å forberede både virksomheten og de ansatte på en mulig konfliktsituasjon, og er en rett arbeidsgiver har i henhold til Hovedavtalen.
Dette skjer framover i hovedoppgjøret 2026
- Frontfaget: Kravoverlevering 23. mars. Frist for enighet 26. mars. Mekling ved brudd 7.–11. april. Frontfaget påvirker ikke Negotias tariffavtaler.
- NHO: Flere avtaler forhandles før sommeren. Funksjonæravtalen og Selgeravtalen forhandles til høsten. Datoer er foreløpig ikke fastsatt.
- Virke: Forhandlingsstart 20. april. HUK‑avtalene forhandles normalt i juni.
- Spekter: Innledende A‑forhandlinger starter 28. april.
