SNART LØNNSOPPGJØR: - Dette er det viktigste vi driver med, medlemmenes lønns- og arbeidsforhold, sier sjeføkonom Helle Stensbak som er YS’ representant i Det tekniske beregningsutvalget (TBU). Foto: Terje Bergersen

Får du mer i lommeboka i år?

Tirsdag vedtok YS kravene foran årets lønnsoppgjør. Kan vi ha høyere forventninger til mellomoppgjøret i år? Får vi tatt igjen noe av den tapte kjøpekraften fra i fjor?

Tekst: Siv M. Bjelland og Solveig Smith-Kielland
Foto: Terje Bergersen

I fjor bommet Teknisk beregningsutvalg (TBU) mer enn vanlig på prisvekst-prognosen.  Den bommerten - eller snarere den uventet sterke prisveksten - ga den jevne lønnsmottaker mindre å rutte med enn året før.

- Prisveksten i fjor ble høyere enn vi la til grunn. Vi pleier å bomme, men vi bommet mer enn vi har gjort tidligere. Prisene gikk kraftig opp, og steg mer enn lønningene. Krona falt i verdi målt mot andre valutaer, sier sjeføkonom i YS, Helle Stensbak.

- Vi har et bedre grunnlag i år enn i fjor. Årets prisvekst-prognose er på to prosent. Det betyr at varene du kjøper i butikken antas å bli to prosent dyrere i år enn i fjor. Det gir nok rom for reallønnsvekst, tror jeg, sier Stensbak.

Hun er medlem i Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU). Utvalget legger til rette for at partene i arbeidslivet og myndighetene har en best mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi.

- Det er store krefter i sving som påvirker samfunnsøkonomien, men de kan styres med en godt fundert økonomisk politikk, sier Stensbak.

Hvilke grupper skal prioriteres?

Et kraftig trekk fra i fjor er nedgang på alle punkter. En av årsakene er at det har vært store endringer i arbeidsstyrken. Mange høytlønte i oljebransjen har gått til andre stillinger i for eksempel kommunene, hvor de får lavere lønn. Til sammen gjør dette at lønnsveksten i fjor ligger lavere.

Tirsdag denne uken holdt YS sin inntektspolitiske konferanse, og hovedstyret vedtok organisasjonens inntektspolitiske dokument for lønnsoppgjøret 2017.

YS har medlemmer i alle sektorene i arbeidslivet; privat, kommune, stat og finans, og representerer et bredt utvalg av yrkesgrupper. Det er opp til dem som skal vedta politikken i YS om de vil løfte lavtlønnsgrupper, eller andre grupper som har sakket etter lønnsmessig.

Trenger lønnsløft i helse og omsorg

I årene som kommer trengs det langt flere ansatte innen helse og omsorg.

- Lønna må opp for å få folk til å jobbe i en sektor. Lønningene i helse og omsorgs-sektoren bør opp for å få flere til å ville jobbe i disse yrkene, sier Stensbak.

- Markedskreftene vil trekke lønna opp hvis det er stor etterspørsel etter bestemte typer arbeidskraft. Men kommunen er en stor sektor som finansieres over offentlige bevilgninger. Politiske beslutninger må til for å heve lønningene i helse og sosial-sektoren.

- Man kan snakke om et engangsløft, som man hadde for lærerne. Det burde man kunne tenke på for helse og omsorgs-yrkene, sier hun.

Omstilling betyr vanskeligere tider

Finansminister Siv Jensen la i sin tale til YS i fjor vekt på at arbeidslivet er i omstilling. Oljearbeidere som nå jobber i kommunen med lavere lønn er et eksempel på omstilling.

 - Er dette et tegn på at vi går mot dårligere tider?

- Omstillinger er et annet ord for vanskeligere tider. Folk slutter i en jobb i en virksomhet med dårlig lønnsomhet for å begynne å jobbe i en virksomhet med bedre lønnsomhet, sier Stensbak.

Mot lysere tider

Flere indikatorer peker på at bunnen i økonomien nå er nådd.

- Vi håper at det blir ny vekst. Det vil redusere ledigheten. Den er nå relativt høy. Det er et godt tegn at det er høyere aktivitet i økonomien.

 - Flyktningestrømmen, hvordan påvirker den arbeidslivet?

- Det er viktig at flyktningene integreres og blir værende i arbeidslivet. Hvis ikke blir det store kostnader for samfunnet. De må inn i arbeidslivet til normal lønn. En flyktningestrøm er et forbigående fenomen. Vi kan ikke la det ødelegge vår lønnsdannelse. Regjeringen må gi tilskudd for å sikre lønnsdannelsen, sier Stensbak.

YS mener det er viktig at flyktningene kommer raskt inn i arbeidslivet. Bruk av kompetansetiltak og tidsbegrensede tilretteleggingsordninger må til: For eksempel at en arbeidsgiver kan ansette en flyktning og lønne vedkommende etter tariff, men få tilskudd i en begrenset periode.

Tallenes tale

I 2016 var samlet lønnsvekst på 1,7 prosent. Samlet prisstigning var på 3,6 prosent. Det betyr at alle ansatte i Norge i snitt opplevde 1,2 prosent reallønnsnedgang etter betalt skatt. Det er laveste lønnsvekst siden krigen. Men likevel kan vi ikke sammenligne med forholdene under krigen.

- Vi har høy levestandard, vi har et høyt nivå i utgangspunktet. Det har vært frykt for boble-tendenser i økonomien. En boble som sprekker er farligere enn en gradvis nedjustering.

- Den lille reallønnsnedgangen som har vært kan gjøre at vi lander litt mykt, og kommer mer på nivå med de landene vi handler med, sier Stensbak.

Norske lønninger målt mot lønninger i andre land viser at forskjellen er mindre nå.

- De bransjene som handler med andre land har fått bedre lønnsomhet. Derfor har vi ikke så høy ledighet, sier Stensbak. 

Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Informasjonskapsler