- Det er uheldig om reguleringen av hjemmekontor skal være begrenset til en avtale kun mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker. Ordningen med hjemmekontor må derfor reguleres i tariffavtaler hvor også tillitsvalgte får en rolle ved innføringen, sier Negotia-leder Monica A. Paulsen. Foto: YS/Scanpix

Hjemmekontor som permanent ordning?

Signalene om hjemmekontor som fast ordning har begynt å komme. Er det en god ide? Både og, mener Negotia-leder Monica A. Paulsen

Utspillet fra konsernsjef Sigve Brekke i Telenor om å tilby ansatte fast hjemmekontor to dager i uken som frivillig ordning, har fått mye oppmerksomhet. Trolig vil man se mer av dette i tiden framover. I en Fafo-rapport sier 63 prosent at de vil benytte seg mer av hjemmekontor enn tidligere.

- Koronatiden kan virkelig sies å ha representert hjemmekontorets definitive inntog. For mange har det fungert overraskende bra. Det har vel bare vært et tidsspørsmål før signaler av den typen som nå kommer fra Telenor, skulle bli lansert. Det er grunn til å tro at erfaringene fra koronasituasjonen, sammenholdt med den teknologiske utviklingen, vil få flere bedrifter til å vurdere innføring av hjemmekontor som en fast ordning.

Dette sier Negotias forbundsleder Monica A. Paulsen. Hun forteller at tillitsvalgte i flere virksomheter har kontaktet forbundet den seneste tiden, om at hjemmekontor som fast ordning er luftet på arbeidsplassen.

Fast hjemmekontor er i dag regulert i forskrift til arbeidsmiljøloven

I dag er bruk av fast hjemmekontor regulert i forskrift til arbeidsmiljøloven, og det må inngås egen tilleggsavtale mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker om bruk av hjemmekontor som fast ordning. Avtalen skal blant annet omfatte arbeidstid, oppbevaring av dokumenter og drift og vedlikehold av utstyr. Forskriften gir både presiseringer til - og unntak fra - arbeidsmiljøloven. Et av unntakene er at arbeidsmiljølovens kapittel 4 om kravene til arbeidsmiljø ikke gjelder. I stedet brukes denne formuleringen:

"For å sikre at arbeidstakers sikkerhet, helse og velferd ivaretas skal arbeidsgiver så langt det er praktisk mulig forsikre seg om at arbeidsforholdene er fullt forsvarlige. Dette gjelder blant annet at arbeidstedet, arbeidsutstyret og innemiljøet ikke medfører uheldige fysiske belastninger".

- På den positive siden kan man si at økt bruk av hjemmekontor gjør det lettere for mange å få hverdagen til å gå opp. Arbeidstakerne kan oppleve mer fleksibilitet og ro, få bedre tid til å fordype seg og bruker mindre tid på transport.

- På den annen side viser forskning at ansatte har behov for den sosiale kontakten en felles arbeidsplass innebærer, både faglig og uformelt. Derfor er det viktig at det som i Telenors tilfelle legges opp til frivillighet, og at arbeidsuken eventuelt oppdeles med to dager hjemmekontor og tre dager på kontoret. På den måten vil hjemmekontor bli et supplement til kontoret, og ikke en erstatning, sier Monica A. Paulsen.

Se også: Inkludering og isolasjon i krisetid

Mange problemstillinger dukker opp

Paulsen bemerker at det ikke må bli slik at bedrifter går over til hjemmekontor kun for å spare penger på kontorareal.

- Det må være en forutsetning at det gjøres grundige vurderinger av hva en endring innebærer for de berørte ansatte. Det er uheldig om reguleringen av hjemmekontor skal være begrenset til en avtale kun mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker. Ordningen med hjemmekontor må derfor reguleres i tariffavtaler hvor også tillitsvalgte får en rolle ved innføringen, sier Negotia-lederen og tilføyer:

- Det er i det hele tatt en rekke problemstillinger som dukker opp når det blir snakk om permanente hjemmekontorløsninger. Det handler blant annet om forsvarlig arbeidsmiljø både fysisk og psykososialt, utfordringer rundt arbeidstid, arbeidsgivers tilrettelegging og spørsmål om yrkesskadeforsikring. Negotia og YS er godt i gang med å følge opp dette videre, sier Monica A. Paulsen.

Hei, jeg heter Nora. Hva kan jeg hjelpe med?
Personvernerklæring Informasjonskapsler Endre dine samtykker