Hopp til hovedinnholdet

Fra de sentrale forhandlingene mellom YS og Virke 2019.

Sentrale lønnsforhandlinger

De fleste av Negotias tariffavtaler har kun bestemmelser om lokale lønnsforhandlinger. Lønnsoppgjørene blant forbundets medlemsgrupper er likevel til en viss grad påvirket av de årlige frontfagsforhandlingene på sentralt nivå.

Frontfaget er betegnelsen som brukes om den konkurranseutsatte industrien, det vil si de bedriftene som eksporterer varer og tjenester til utlandet. Disse gruppene forhandler alltid først i tariffoppgjørene. I Norge er man enig om at lønnsveksten skal tilpasses det nivået konkurranseutsatt sektor kan leve med over tid. Forhandlingsresultatet (rammen) herfra blir derfor en "norm" for andre sentrale tariffområder. . 

Hovedoppgjør og mellomoppgjør

Det gjennomføres lønnsoppgjør hvert år. Men det er forskjell på hovedoppgjør og mellomoppgjør. Hovedoppgjør gjennomføres annet hvert år, partallsår. I tillegg til lønnsforhandlingene forhandles det da også om revisjon av avtalenes bestemmelser. Mellomoppgjør er i de årene det ikke er hovedoppgjør. Da forhandles det som oftest kun om lønnsreguleringer. 

Lønnsrammen

I sentrale oppgjør regner man overheng og glidning med i rammen. (Se mer nedenfor).

En ramme på 3 prosent betyr at den samlede gjennomsnittslønnen for arbeidstakere skal være 3 prosent høyere enn gjennomsnittslønnen det foregående kalenderåret. Mange opplever å ikke få 3 prosent lønnsøkning selv om rammen ble 3 prosent. Dette skyldes at lønnsøkningen - altså rammen - er satt sammen av tre elementer:

Ramme i sentrale lønnsoppgjør = Sentrale tillegg + Overheng + Glidning

Med sentrale tillegg menes generelle tillegg (som alle får) og lavtlønnstillegg. Da de sentrale lønnsforhandlingene gjennomføres om våren og har virkning fra 1. april, tas overheng med i rammen.  

Lønnsoverheng

Lønnsoverheng eller overheng beskriver forskjellen mellom lønnen ved utgangen av året, målt mot gjennomsnittet for hele året. Overheng er ikke noe man får utbetalt, men et tall som sier noe om hvordan lønnsutviklingen det ene året påvirker nivået for det neste. Hovedgrunnen til at det regnes med overheng i sentrale lønnsoppgjør er at lønnsreguleringen ikke skjer fra 1. januar, men som oftest fra 1. april. Jo senere på året lønnsreguleringen skjer, jo større blir forskjellen mellom lønnen på slutten av året og gjennomsnittet for hele året, og dermed blir også lønnsoverhenget høyere.

Den enkleste måten å beregne lønnsoverhenget på er å sammenlikne timelønnen 1. januar med gjennomsnittet for hele året. La oss si at timelønnen 1. januar var 105 kroner, mens den gjennomsnittlige timelønnen for hele året var 100 kroner. Da vil overhenget være på 5 prosent.

NB! I lokale lønnsoppgjør, som i Negotias medlemsgrupper, er det ikke tradisjon for å snakke om overheng. Overheng er en tallstørrelse beregnet på nasjonalt nivå for store grupper arbeidstakere, og er lite egnet til å beskrive variasjoner og forhold knyttet til private virksomheter.

I tillegg vet man at det kommer lønnsvekst som ikke er resultat av selve forhandlingene. Dette kan komme som følge av lokale lønnstillegg, endret stilling, nyansettelser eller liknende. Slike tillegg kalles glidning, og vil også påvirke den samlede  gjennomsnittslønnen for en arbeidstakergruppe.  

Lønnsglidning

Forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den som faktisk blir realisert (målt i ettertid). Dette kan bl.a. omfatte lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlinger på de enkelte arbeidsplasser/virksomheter, personlige tillegg, ansiennitetstillegg, økt fortjeneste pga. økt akkord eller økt bruk av skiftarbeid mv.Lønnsglidning beregnes i forbindelse med utregning/forhandlinger om den økonomiske rammen ved sentrale tariffoppgjør. 

Developed by Aplia and ECIT Capstone - Powered by eZ Publish - Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.