Innskuddspensjon

Jobber du et sted hvor det er innskuddspensjon, betaler arbeidsgiver årlig en prosentandel av lønnen til din pensjon. Pengene er dine, men du får ikke bruke dem før tidligst fra du er 62 år.

Arbeidsgiver betaler et fast innskudd for alle ansatte fra fylte 13 år og eldre

(lovendring 1.1.2022 med innføring senest 1.7.2022).

  • Innskuddet skal være minimum 2 prosent av inntekt fra første krone (lovendring 1.1.2022 med innføring senest 1.7.2022) og opp til 12G og tilføres ansattes egen pensjonskonto (EPK), enten hos arbeidsgivers- eller hos selvvalgt pensjonsleverandør.
  • Arbeidsgiver kan ha et høyere innskudd på inntil 7 prosent for inntekt opp til 12 G
  • I tillegg kan arbeidsgiver betale et ekstra innskudd på inntil 18,1 prosent for inntekt mellom 7,1 og 12G.  
  • Ansatte kan betale et fast prosentinnskudd fra brutto lønn. I så fall må det gjelde alle ansatte.

Uttak av innskuddspensjon

Utbetaling av pensjon fra innskuddsordning kan tidligst skje fra fylte 62 år. Utbetalingen må skje minimum over 10 år og minimum frem til fylte 77 år. Ved død utbetales gjenværende pensjonskapital til arvinger.

Viktige faktorer som påvirker størrelsen på din fremtidige pensjon:

  • Antall år i jobb.
  • Nivået på innskuddssatsene som betales inn.
  • Inntektsnivå.
  • Avkastningen på pensjonsbeholdningen
  •  Gebyrer

Avkastningen på pensjonsbeholdningen

Avkastningen på pensjonsbeholdningen utgjør en betydelig del av den totale pensjonsbeholdningen din utover det arbeidsgiver skyter inn gjennom årlige innskudd. Den ansatte får hele avkastningen på sparesaldoen, men tar også risikoen for tap. Investeringsportefølje og spareprofil vil kunne få betydning for størrelsen på avkastningen. Den ansatte velger selv hvordan pengene investeres.
Normalt vil pensjonsavtalen inngått med pensjonsleverandør gi ansatte muligheter å velge investeringsportefølje. Den ansatte kan endre plassering fra arbeidsgivers standardvalg til de alternativer som finnes i porteføljen. Alternativt kan du velge egen pensjonsleverandør (for eksempel YS Pensjon www.yspensjon.no) og benytte deg av de mulighetene som finnes å velge mellom der.
Spareprofilen kan ofte velges med alternativene forsiktig, moderat eller offensiv spareprofil. Her er det et forholdet mellom andelen renter og aksjer. Du kan selv gjøre valg for å velge hvilken risiko du ønsker i din spareprofil. Det er vanlig med en automatisk nedtrapping av risiko frem mot pensjonsalder. Alternativt har mange en alderstilpasset profil.

 

Egen pensjonskonto (EPK)

Innføringen av egen pensjonskonto (EPK) gjelder for alle ansatte i privat sektor som har innskuddspensjonsordning hos sin arbeidsgiver. Opptjening hos nåværende arbeidsgiver og innskuddspensjonen fra tidligere arbeidsgivere samles automatisk i en og samme konto – din egen pensjonskonto.

Du kan aktivt velge en annen pensjonsleverandør enn arbeidsgivers pensjonsleverandør, for eksempel gjennom YS Pensjon. YS Pensjon er et pensjonsfellesskap utviklet som en medlemsfordel for pensjonsforvaltning der du kan få mer pensjon for pengene. Andre alternativer er å finne på nettsiden www.finansportalen.no

Gebyrer

Du kan reservere deg mot å samle pensjonskapitalbevis, men for de fleste vil det lønne seg å samle pensjonsbeholdningen på et og samme sted - i din egen pensjonskonto. Da unngår du pensjonsgebyrer spredt over flere pensjonskapitalbevis, og du får mer pensjon for pengene.

Gebyrene omfatter gjerne forvaltnings- og administrasjonskostnader. Disse varierer hos de ulike pensjonsleverandørene. Du kan sammenligne gebyrene til arbeidsgivers pensjonsleverandør og kostnadene som tilbys gjennom YS Pensjon ved å gå inn på Norsk pensjon.

-------------------------------------------

Artikkelen ble sist oppdatert juni 2022

Relevant lenke:

Hei, jeg heter Nora. Hva kan jeg hjelpe med?
Personvernerklæring Informasjonskapsler Endre dine samtykker