Permitteringer

Vi får stadig nye henvendelser om hva arbeidsgiver kan gjøre som følge av Coronaviruset. Noen av disse henvendelsene knytter seg til permitteringer. Kan arbeidsgiver permittere ansatte som følge av Coronaviruset?  

Permitteringsgrunn

Hjemmel for permittering følger av Hovedavtalene. Det skal som et utgangspunkt foreligge saklig grunn. Saklig grunn må være knyttet til problemer med å sysselsette de ansatte. Dette kan være som følge av ordremangler eller lignende. I tillegg må problemene være midlertidige.

Frykt for sykdom er ikke en saklig grunn for å permittere ansatte. Man kan altså ikke permittere fordi man er redd for at de ansatte kan bli syke. Tilstander som oppstår som følge av Coronaviruset kan imidlertid gi grunnlag for å permittere. Dette kan for eksempel være at man ikke får inn varer som følge av at andre bedrifter har problemer med å levere, eller at man rett og slett ikke får inn ordrer/salg som følge av coronaviruset. Situasjonen kan da betegnes som midlertidig, slik at vilkårene for permittering kan være til stede. Situasjonen må uansett vurderes konkret, men det er nok utvilsomt ikke grunnlag for å permittere fordi man er redd for smitte eller fordi ansatte er i hjemmekarantene slik situasjonen er i dag.

I bedrifter som er bundet av tariffavtale skal det drøftes med de tillitsvalgte før bedriften bestemmer at permittering skal gjennomføres. Både årsak, utvelgelse av hvem som må permitteres og eventuell lengde skal drøftes.

Det samme gjelder i bedrifter med mer enn 50 ansatte jf. Aml. § 8-2. Det er uansett ryddig å drøfte en slik situasjon med ansattrepresentanter, uavhengig av om man er bundet av tariffavtale eller ikke.

Varslingsfrist

Så er det et spørsmål om hvilken varslingsfrist som gjelder. Hovedavtalen fastsetter som hovedregel at permittering gis med 14 dagers varsel. Det vil si at permitteringen ikke kan iverksettes før etter de 14 dagene er gått. I denne perioden arbeider de ansatte og mottar ordinær lønn fra arbeidsgiver. Imidlertid kan permittering på grunn av uforutsette hendinger (force majeure) som ulykker, naturhendelser eller andre uforutsette hendelser som gjør det nødvendig helt eller delvis å innstille driften (aml. § 15-3 (10)) iverksettes med 2 dagers varsel. Det vil da være et spørsmål om coronaviruset utgjør en slik uforutsett hending. Coronaviruset som nå har versert i mange måneder faller i seg selv ikke inn under definisjonene. Et eksempel på uforutsett hendelse kan derimot være at myndighetene, uten forvarsel og med umiddelbar virkning, legger ned forbud mot en bestemt type virksomhet. Videre må selvsagt de øvrige vilkårene være oppfylt.

Det er ikke enighet om at varslingsfristen alltid skal være to dager under koronakrisen. Her må hvert tilfelle i hver enkelt bedrift vurderes opp mot regelverket for varsling. Det kan i enkelte tilfeller være uforutsett og dermed utløse en kortere varslingsplikt. Årsaken til permitteringen bør derfor klart fremgå av permitteringsvarselet.

Permitteringsvarselet kan ikke gjøres betinget.

Du får innvilget dagpenger tidligst fra den dagen du sender søknaden og registrerer deg som arbeidssøker, så send søknad raskt etter du har mottatt varsel om permittering.

https://www.nav.no/arbeid/dagpenger/permittert 

Reglene for varslingsfrist er ikke endret, kun reglene for arbeidsgivers lønnsplikt under permitteringen.

Utvelgelse ved permittering

Dersom arbeidsgiver må foreta en utvelgelse av flere ansatte som skal permitteres, må arbeidsgiver følge saksbehandlingsreglene for dette. Hovedavtalen fastsetter at ansiennitet kan fravikes dersom det foreligger saklig grunn til det. Ofte har bedriften behov for en viss kompetanse i en permitteringssituasjon. Bedriften er imidlertid forpliktet til å foreta en helhetsvurdering basert på kriterier som er drøftet med de tillitsvalgte før utvelgelsen skjer. I denne konkrete vurderingen kan det i enkelte tilfeller være saklig grunn til å for eksempel sette kompetanse eller sosiale forhold over ansiennitet.

Permittering av tillitsvalgte

Det følger av bestemmelser i Hovedavtalene (YS/NHO § 7-1 nr. 4, YS/Virke § 7-1, siste avsnitt og YS/Spekter § 18, siste avsnitt) at det ved vurderingen av hvem som skal permitteres skal legges vekt på de spesielle oppgaver tillitsvalgte har i bedriften. Vernet gjelder i alminnelighet når det fortsatt er medlemmer igjen i bedriften som ikke er permittert.

Etter bestemmelsene har bedriften en viss plikt til å søke alternativer til permittering av tillitsvalgte, og det gjelder uavhengig av hva ansienniteten eller andre saklige hensyn i utgangspunktet kunne tilsi med hensyn til utvelgelsen. Tanken er at det så vidt mulig bør bestå et fungerende tillitsvalgtapparat blant de arbeidstakerne som ikke er permittert. Dette gjelder derfor i særlig grad dersom alle de tillitsvalgte blir permittert, slik at arbeidstakerne risikerer å bli uten tillitsvalgte som er i arbeid.

Bestemmelsene innebærer ikke noe absolutt vern mot permittering av tillitsvalgte, det vil bero på omstendighetene i det enkelte tilfelle.

Husk i alle tilfelle at tillitsvalgte som ikke er permittert fremdeles skal ha nødvendig tid å utføre sine oppgaver som tillitsvalgt, og at tidsbruken regnes som arbeid.

Inntekt under permittering

Dersom permitteringen er lovlig, har du krav på dagpenger under permitteringen. Reglene for dagpenger under permittering er midlertidig endret fra 20. mars 2020.

Arbeidsgivere er forpliktet til å betale lønn i et bestemt antall dager etter at permitteringen er iverksatt. Dette omtales som arbeidsgiverperiode. Fra 1. september 2020 har arbeidsgiverperioden ved iverksettelse av en permittering vært 10 dager. Det betyr at arbeidsgivere må betale lønn i 10 dager når varslingsfristen (som normalt er 14 dager) er ute, og permotteringen starter.

Det er viktig å være oppmerksom på at varslingsfristen før permittering regnes etter kalenderdager, mens lønnsplikten i arbeidsgiverperioden regnes etter arbeidsdager.

For deltidsansatte er en arbeidsdag en gjennomsnittsdag etter den stillingsprosenten vedkommende har.

Hvis permitteringen er delvis, må delene legges sammen til de blir totalt 10 arbeidsdager. Er permitteringen 100 % blir altså arbeidsgiverperioden 10 arbeidsdager, men er den for f.eks. 50 %, vil det ta 20 arbeidsdager før arbeidsgiverperioden er ferdig.

Når arbeidsgiverperioden er over, har de fleste krav på dagpenger.

Reglene for beregning av dagpenger (etter 10 dager) er midlertidig endret. Dagpenger for permitterte og de som blir ordinært ledige oppjusteres og skal utgjøre 80 prosent av dagpengegrunnlaget opp til 3G og 62,4 prosent av den delen av dagpengegrunnlaget som er mellom 3G og 6G. Du må være minst 40 prosent permittert, ha tjent minst 0,75 G (kr 76 013) det siste året og være villig til å ta imot kortvarige jobbtilbud i permitteringsperioden for å ha rett til dagpenger.

Bestemmelsen om tre dagers ventetid før dagpengeutbetalingene starter, oppheves. Dermed slipper de som blir permittert å gå tre dager uten inntekt fra 10-dagers perioden er over til dagpenger under permittering begynner å løpe. Endringen gjelder også dem som blir oppsagt og må søke om dagpenger.

Den nedre inntektsgrensen for rett til dagpenger er senket til 0,75G siste 12 måneder eller 2,25 G siste 36 måneder.

Kravet til redusert arbeidstid for rett til dagpenger under permittering, er endret fra minimum 50 prosent, til minimum 40 prosent fra og med 19. februar 2021. Dette innebærer at for eksempel en fulltidsansatt som permitteres kun to arbeidsdager i uka, får rett til dagpenger. Ved å tilrettelegge for mer bruk av «rullerende permitteringer» kan den økonomiske byrden på den enkelte ansatte bli lavere.

Det er NAV som vurderer grunnlaget for og om du har krav på dagpenger. Søknaden skal derfor sendes dit.

https://www.nav.no/no/person/arbeid/dagpenger-ved-arbeidsloshet-og-permittering/dagpenger-nar-du-er-permittert

Permittering utover 30 uker – arbeidsgiverperiode II

Fra 1. juni 2021 innføres Arbeidsgiverperiode II og den består av 5 lønnsplikts dager for arbeidsgiver. Dette innebærer at arbeidsgivere som har permittert arbeidstakere i 30 uker eller mer innenfor en periode på 18 måneder per 1. juni må betale lønn for fem arbeidsdager.

Arbeidsgiverperiode II regnes etter alle kalenderdager, unntatt lørdag og søndag. Det tas ikke hensyn til arbeid, sykdom, tjenestefri eller annet fravær, i motsetning til arbeidsgiverperiode I. Det betyr at hel eller delvis permittering ikke påvirker beregningen av arbeidsgiverperiode II.

I praksis medfører dette at NAV stanser utbetaling av eventuelle dagpenger til arbeidstaker og lønnsplikten til arbeidsgiver gjeninntrer. Arbeidstaker er fortsatt permittert i denne perioden, og skal ikke arbeide.

Normalt kan en arbeidstaker maksimalt være permittert i 52 uker. Fra og med 19. februar til og med 30. september 2021 gjelder do ikke denne begrensningen om permittering i maksimalt 52 uker for den enkelte i løpet av de siste 18 måneder. Det betyr at en arbeidstaker kan være permittert utover 52 uker i denne perioden, så lenge de øvrige vilkårene for permittering er oppfylt.

Oppsummert

Det er nå altså fem perioder med forskjellige regler - varslingsperioden, arbeidsgiverperiode I, perioden med dagpenger, arbeidsgiverperiode II, perioden med dagpenger.

Blir du permittert 100 prosent vil det se slik ut:

  • Varslingsperioden – I denne perioden utfører du arbeid som normalt og mottar ordinær lønn fra arbeidsgiver i 14 dager (unntaksvis to dager)
  • Arbeidsgiverperiode I – Ordinær lønn i 10 dager fra arbeidsgiver 
  • Dagpenger dersom du oppfyller vilkårene
  • Arbeidsgiverperiode II – Ordinær lønn i 5 dager fra arbeidsgiver 
  • Dagpenger dersom du oppfyller vilkårene

Blir du for eksempel permittert 50 prosent er det slik:

  • Varslingsperioden – I denne perioden utfører du arbeid som normalt og mottar ordinær lønn i 14 dager fra arbeidsgiver (unntaksvis to dager)
  • Arbeidsgiverperiode I - Ordinær lønn i 10 arbeidsdager fra arbeidsgiver
  • 50 prosent ordinær lønn fra arbeidsgiver og 50 prosent dagpenger dersom du oppfyller vilkårene
  • Arbeidsgiverperiode II – Ordinær lønn i 5 dager fra arbeidsgiver 
  • 50 prosent ordinær lønn fra arbeidsgiver og 50 prosent dagpenger dersom du oppfyller vilkårene 

Sykmeldt og permittering

Sykmeldte kan også permitteres. Du vil da få sykepenger så lenge du er sykmeldt. Når du blir friskmeldt, vil du få:

  • Lønn fra arbeidsgiver om friskmeldingen kommer i varslingsperioden for permittering (14 dager, eventuelt 10 dager). Deretter følger utbetalingene løpet nevnt ovenfor.
  • Lønn fra arbeidsgiver om friskmeldingen er i arbeidsgiverperioden på 10 dager. Deretter følger utbetalingene løpet nevnt ovenfor.
  • Dagpenger under permittering om friskmeldingen kommer etter de nevnte 10 dagene.

Konsekvenser av permittering

Mens du er permittert, består fremdeles arbeidsforholdet. Du er fremdeles ansatt og har rett og plikt til å gå tilbake til arbeidsplassen når permitteringen opphører. Du skal gis minimum 2 dagers varsel ved slik tilbakekalling. Dersom du arbeider mer enn 6 uker etter slik tilbakekalling må arbeidsgiver permittere deg på nytt.

Du står fritt til å si opp arbeidsforholdet mens du er permittert på samme måte som ellers. Dersom det er du som sier opp arbeidsforholdet kan du kreve 14 dagers oppsigelsesfrist.

Vær imidlertid oppmerksom på at dersom du sier opp uten rimelig grunn kan du få forlenget ventetid på dagpenger (18 uker).

Arbeidsgiver kan også si opp arbeidsforholdet under permitteringen dersom det er saklig grunn til oppsigelse. Vilkårene for oppsigelse fra arbeidsgiver er de samme som om man ikke var permittert. Dersom arbeidsgiver sier deg opp under permitteringen har du krav på den oppsigelsestiden du har avtalt i din arbeidsavtale eller minimum 1 måned. I oppsigelsestiden skal du ha vanlig lønn fra arbeidsgiver.

NAV har utarbeidet en veileder for permitterte, se den her. 

Hei, jeg heter Nora. Hva kan jeg hjelpe med?

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.

Powered by eZ Platform - Informasjonskapsler