Hvorfor streiker YS og Negotia? 

Søndag 16. april ble meklingen mellom YS og NHO i årets lønnsoppgjør brutt. Dermed var nær 1450 YS-medlemmer i streik fra mandag 17. april. Fra Negotia er cirka 100 medlemmer i Felleskjøpet Agri tatt i første streikeuttak, og fra fredag 21. april er det varslet uttak av ytterligere 16. Medlemmene hører inn under Handelsoverenskomsten og arbeider i Felleskjøpets butikker.    

I tillegg til Handelsoverenskomsten, har Negotia tre andre tariffavtaler som også er omfattet av mellomoppgjøret med NHO. Det er Bilselgeravtalen, Taxioverenskomsten og Oljeavtalen. Dersom det skulle bli aktuelt å utvide streiken til medlemmer på noen av disse avtalene, vil tillitsvalgte og medlemmer bli informert i god tid.   

Negotias største tariffavtaler med NHO, Funksjonæravtalen og Selgeravtalen, er ikke omfattet av mellomoppgjøret. Våre medlemmer som hører inn under disse tariffavtalene, vil derfor ikke kunne bli tatt ut i konflikt.  

Hovedbudskap  

YS er i streik fordi vi krever økt kjøpekraft, og vår del av verdiskapningen. Det har vært reallønnsnedgang i flere år nå, samtidig som lederlønningene har gått opp og det meste av norsk næringsliv går bra, med gode overskudd. Det er på tide at vi ansatte får vår del. Ingen ønsker en streikesituasjon, men vi stiller opp for en viktig sak.  

Vi krever økt kjøpekraft    

  • Vi kunne ikke si ja til et lønnsoppgjør som ville økt forskjellene i Norge. Prisveksten har vært høy å bære for våre medlemmer, særlig for de lavlønte, rentene har steget og medlemmene våre forventer økt kjøpekraft.  
  • Ansatte har i snitt opplevd reallønnsnedgang og dermed redusert kjøpekraft de siste årene.   
  • Det har blitt framstilt som om vi fikk tilbud om en pott som ville gitt en økning i kjøpekraft, men det er forskjell på hvor stor rammen er i prosent og hvor mye ansatte får i faktisk lønnsøkning i kroner og øre. En del av rammen er blant annet alltid et anslag på hvor store tilleggene i de kommende lokale lønnsforhandlingene vil bli, som i praksis varierer mye fra bedrift til bedrift. Derfor er det viktig med en fornuftig balanse mellom sentrale og lokale tillegg.  
  • Resultatet av dette oppgjøret må sikre at ansatte får økt kjøpekraft. At noen enkeltbedrifter sliter, kan ikke holde igjen alle de andre ansatte som jobber i bransjer og virksomheter som går godt.  
  • Store grupper av ansatte kan ikke gå ned i reallønn for å holde lønnsomheten i bedriftene oppe.    

Vi krever vår andel av verdiskapningen   

  • Ansattes innsats er avgjørende for verdiskapningen og lønnsomheten i bedriftene. Derfor skal ansatte gjennom lønnsoppgjørene ha sin rettmessige andel av verdiene de har bidratt til å skape. Det har de ikke fått i tilstrekkelig grad de seneste årene.  
  • Fakta fra blant annet SSB (Statistisk Sentralbyrå) viser at lederes lønninger og bonuser vokste sterkt i 2022. Det er ikke rettferdig at ansattes lønnsoppgjør er dårlige når ledelse og eiere bevilger seg store uttak.  
Hei, jeg heter Nora. Hva kan jeg hjelpe med?
Personvernerklæring Informasjonskapsler Endre dine samtykker