Den teknologiske utviklingen gjør arbeidsdagen lettere på mange områder, samtidig øker utfordringen på andre. Dette gjelder ikke minst muligheten for å bli elektronisk overvåket.

Sunn skepsis

- Debatten rundt datalagringsdirektivet som toppet seg i vinter, viste med all tydelighet at norske arbeidstakere har en sunn skepsis til å bli overvåket. Teknologien gir så mange muligheter at også vi som arbeidstakere står i fare for å bli overvåket hvert minste sekund av arbeidsdagen, sier Inger Lise Rasmussen og legger til:

- Det er kort og godt ikke akseptabelt at arbeidstakere på generelt grunnlag skal kunne mistenkes for å være utro tjenere, for at arbeidsgivere som hovedregel skal ha lov til å iverksette elektronisk overvåking. Norske arbeidstakere er jevnt over skikkelige, ærlige og lojale. Da skal vi behandles deretter.

Ikke tilpasset dagens virkelighet

Hovedavtalen har i dag én bestemmelse som setter grenser for ”fjernsynsovervåking” (§9-13, 3). Der heter det at overvåkingen må være saklig begrunnet, og at den i størst mulig utstrekning bør unngås.

- Vi må i noen tilfeller godta overvåking, til og med er det situasjoner hvor vi som arbeidstakere ønsker dette som ledd i å gjøre arbeidsplassene tryggere. Men bestemmelsene i Hovedavtalen er ikke tilpasset dagens virkelighet. Fjernsynsovervåking alene er i ferd med å bli et mindre problem. Vi har fått situasjoner hvor det har vært konflikt knyttet til annen form for overvåking – blant annet av ansattes e-postkorrespondanse, bruk av GPS for å overvåke sjåfører osv. Med datalagringsdirektivet aktualiseres i tillegg problemstillinger knyttet til alle former for overvåking av elektronisk trafikkdata. Dette ser vi nå behov for å få innarbeidet i hovedavtalen, slik at den fortsatt skal være en god ”grunnlov” for arbeidstakere i det 21. århundre, presiserer forbundsleder Rasmussen.

Hovedavtalen mellom NHO og YS skal revideres først i 2013.