Tekst: Liv Hilde Hansen
Foto: Terje Bergersen

Både representanter fra myndighetene, partene i arbeidslivet, ekspertgruppen som skal vurdere mulige tiltak mot sykefraværet og forskere deltar på seminaret, som går frem til klokken 17.00 tirsdag ettermiddag.

Deltakerne har blant annet fått en gjennomgang av sykefraværsstatistikken per 3. kvartal i fjor.

Sykefraværet lå da på 7,7 prosent, som er en økning på 11 prosent sammenlignet med samme periode i 2008. Sykefraværet har økt med 3,6 prosent fra 3. kvartal 2001, i følge Arbeidsdepartementet.

- Veksten er bekymringsfull, fordi vi ikke vet hva som skjer, sier Bjurstrøm, men lover at det ikke kommer noen endringer i sykelønnsordningen nå.

- Sykefraværet er høyere blant kvinner enn blant menn, slår SSB-forsker Roger Bjørnstad fast. Han forklarer dette blant annet med de helsebelastningene kvinner utsettes for i tilknytning til svangerskap, fødsler og dobbeltarbeid.

En annen årsak til sykefraværet kan skyldes den høye yrkesdeltakelsen her i landet.

- Yrkesdeltakelsen i Norge er blant de høyeste i Europa. Vi ligger som nummer to etter Island. Norge har en stor andel sysselsatte kvinner og eldre, sammenlignet med andre land. Hadde vi ligget på gjennomsnittet blant OECD-landene, hadde 400 000 færre kvinner og eldre vært i arbeid, sier Bjørnstad.

- Lav arbeidsmoral en avsporing

- En ensidig fokus på manglende arbeidsmoral som årsak til sykefraværet, er en avsporing av debatten. Men skal vi klare å få ned sykefraværet, må vi få på plass en holdningskampanje, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

Kvalheim mener både den sykmeldte selv, arbeidsgiver og Nav må ta større ansvar skal man lykkes med å få bukt med det økende sykefraværet.

- Erfaringer viser at svært mange sykefraværsløp ender med at arbeidstakere faller helt ut av arbeidslivet. Derfor bør tiltak settes inn så tidlig som mulig. Oppfølgingsplaner bør påbegynnes tidligere enn i dag. Dialogmøtene bør fremskyndes og eventuelt utvides, mener YS-lederen.

Målet med dialogmøtet er å finne løsninger i virksomheten som kan hjelpe den sykmeldte tilbake i arbeid. Ordningen fungerer i dag slik at arbeidstakeren innkalles til dialogmøte når vedkommende har vært sykmeldt på full tid i tolv uker. Ønsker arbeidstakeren det, innkalles også lege eller sykmelder. Hvis det finnes en bedriftshelsetjeneste, skal den delta. Tillitsvalgt kan også være med.

Kvalheim peker på at alt for mange sykemeldte venter unødvendig lenge på behandling.

- Resultatet er at sykemeldingsperioden forlenges, ofte ut over 52 uker. Det er spesielt uheldig når vi vet at dess lenger man er borte fra jobb, dess større er risikoen for at man faller ut av arbeidslivet for godt, sier Kvalheim.

IA-avtalen viktig

1. mars i år skal ny IA-avtale være på plass. YS-lederen mener bestemt at avtalen om inkluderende arbeidsliv er en viktig brikke i arbeidet med å få redusert sykefraværet.

- Vi må i sterkere grad finne incitamenter slik at flere virksomheter inngår IA-avtale. Vi ser at arbeidsgivere som har hatt fokus på og tatt i bruk de tiltakene IA-avtalen legger opp til, der har fraværet gått ned, sier YS-lederen.

- Skal vi lykkes med å få ned sykefraværet er vi også avhengige av at Nav fungerer etter intensjonene. Nav må tilføres tilstrekkelig med ressurser om de skal ha mulighet til å gjøre den jobben vi alle ønsker etaten skal gjøre, sier Kvalheim.

YS-lederen viser til at mangelen på både økonomiske og menneskelige ressurser gjør det vanskelig for Nav å løse de oppgave etaten er pålagt.